Dette framkommer av årsrapporten til årsrapporten til elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark. Det melder Troms og Finnmark fylkeskommune i en pressemelding.
Elev-, lærling og mobbeombudene Anita, Lervoll, Jon Halvdan Lenning og Gøril Figenschou forteller at felles for flere av henvendelsene er at barn og unge opplever å ikke bli tatt på alvor når de prøver å si ifra. – Vi vet at mange kvier seg for å be om hjelp. Da er det spesielt viktig at man møtes med empati og forståelse når man først velger å fortelle. Her har vi voksne et stort ansvar for å faktisk lytte til de unge og å ta de på alvor, sier de i pressemeldingen.Vil begrave bygdedyret
I sitt arbeid kommer ombudene i kontakt med skolemiljø og lokalsamfunn i hele Troms og Finnmark. En ting de ser er at det såkalte bygdedyret er med på å frata barn og unge muligheter til å leve egne liv. – Det er viktig for oss å påpeke at utenforskap ikke bare oppleves i skoletiden. Den sladderen, de merkelappene og det stemplet enkelte familier i bygda eller byen har fått, påvirker helt klart barn og unge i negativ grad. Vi mener det er på høy tid å begrave bygdedyret for godt, fastslår Lervoll, Lenning og Figenschou. De understreker videre at det er de voksnes ansvar å sikre et trygt fellesskap for alle, også utenfor barnehagen eller skolens fire vegger.Noen nøkkeltall
I skoleåret 2021/2022 mottok ombudene 208 henvendelser som omhandlet retten til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Henvendelser fordelt på årstrinn:- Barnehage: 2 %
- 1.-4. klasse: 22%
- 5.-7. klasse: 32 %
- 8.-10. klasse: 21%
- Videregående skole: 21 %
- Oppvekstmiljø: 2 %
