Magnar Leinan. Foto: Privat

Direktør Hopes virkelighets­oppfatning

– Når direktøren blir provosert av at jeg snakker om tusenvis av fremtidige pasienter som nå må til Hammerfest eller Kirkenes for å bli operert, prøver han iherdig å skape et inntrykk av at denne saken egentlig bare gjelder noen få tilfeller årlig og derfor ikke er så viktig som den virkelighetsfjerne Leinan helt feilaktig ønsker å fremstille det, skriver Magnar Leinan i sitt tilsvar til Ole Hopes innlegg «Den vanskelige virkeligheten».


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til [email protected].

Etter mitt debattinnlegg med tittelen «Årets julegave fra Finnmarkssykehuset» har administrerende direktør Ole Hope tydeligvis blitt provosert til å komme med et motinnlegg, der han kommenterer det han kaller Leinans «virkelighet basert på fiksjoner og drømmer».

Mannen er etter eget utsagn dypt fortvilet etter å ha lest mine angivelig uriktige påstander om at tusenvis av pasienter skal måtte reise fra Alta til Hammerfest (Kirkenes, som jeg også skrev om, nevner han av en eller annen grunn ikke…) for å la seg operere, dersom dagkirurgien i Alta nå legges ned. En slik argumentasjon og villedning av oppegående lesere er i beste fall uheldig, skriver direktøren i sitt tilsvar, som han har kalt «Den vanskelige virkeligheten».

Når han der tar storslegga frem og hamrer løs, blir det hele nesten morsomt: «Man bruker faktafeil for å danne seg en opinion for eget syn, basert på en vrangforestilling og en virkelighetsoppfatning langt unna den dokumenterbare virkeligheten», påstår han. At han på den måten samtidig nærmest idiotforklarer Finnmark Legeforening og flere anerkjente legespesialister i sitt eget helseforetak, som en rekke ganger har uttrykt sterk uenighet med ham og hans synspunkter i denne saken, har kanskje ikke falt ham inn…? I samme slengen serverer han også et spark til Irene Ojala i Pasientfokus – eller «en Alta-basert stortingsrepresentant», som han velger å kalle henne. Selv får jeg bare takke og bukke – sånn sett føler jeg meg i særdeles godt selskap, til tross for direktørens lite smigrende diagnose…

Jeg skal ikke bruke mye mer spalteplass på å argumentere mot direktørens ordflom av ren hersketeknikk og nedlatende karakteristikker – all kjent erfaring tyder på at det er bortkastet tid. La meg bare påpeke at det herr Hope forsøker seg på her, er nettopp det han selv advarer mot; nemlig å villede leserne. Når direktøren blir provosert av at jeg snakker om tusenvis av fremtidige pasienter som nå må til Hammerfest eller Kirkenes for å bli operert, prøver han iherdig å skape et inntrykk av at denne saken egentlig bare gjelder noen få tilfeller årlig og derfor ikke er så viktig som den virkelighetsfjerne Leinan helt feilaktig ønsker å fremstille det.

En annen forklaring – uten at det gjør saken noe bedre – kan jo selvsagt være at mannen rett og slett ikke forstår at dette må sees i et langsiktig perspektiv, over mange tiår, med de enorme reisekostnadene dette vil medføre. I tillegg selvfølgelig til prisen for alle dem som i fremtiden åpenbart vil velge bort Hammerfest og Kirkenes til fordel for private aktører, som for eksempel Aleris i Tromsø. I så fall er han jo ikke alene; som vi har sett er det jo flere andre som sliter med den samme mangelen på virkelighetsforståelse…

Hvor lang tidshorisont herr Hope har for sitt engasjement hos Finnmarkssykehuset er ikke godt å si – men med hans utspill etter bare kort tid i direktørstolen er det neppe noen overdrivelse å antyde at svært mange håper det oppholdet ikke vil vare veldig lenge. I mellomtiden kan vi bare anbefale direktøren å komme seg ut i den vakre finnmarksnaturen, senke skuldrene, trekke pusten og foreta noen knebøy – det klarner tankene og er alltid god terapi mot dyp fortvilelse. Godt for skuldre og ledd skal det også være, hvis vi skal stole på vår utmerkede legestand. Det bør vi jo så absolutt gjøre…

Det jeg har et sterkt håp om – og svært mange med meg, våger jeg å påstå – er at Finnmarkssykehuset etter hvert kan klare å skaffe seg en direktør og et styre som forstår at tidshorisonten vi snakker om for det fremtidige helsetilbudet i Finnmark strekker seg over mange, mange tiår. Nettopp derfor snakker vi om tusenvis av fremtidige pasienter. Mange tusen. Og derfor er fremtidig struktur viktig. For helseforetakets økonomi. For folkehelsa. For folks trygghet. Enkel logikk – i alle fall for de aller fleste av oss…

Så om det er noe som vil gi nåværende og fremtidige innbyggere og pasienter i Finnmark grunn til fortvilelse, dyp bekymring og uro for fremtiden her i det flotte fylket vårt, tror jeg nok det må være Hopes virkelighetsoppfatning. Ikke min.

Magnar Leinan

 

Debatt