Vår oppfatning av virkeligheten er en subjektiv størrelse. En størrelse som utvikler seg i vårt eget hode når vi vurderer ulike inntrykk vi møter underveis i samhandlingen med våre nære og fjerne omgivelser. Derfor er vår oppfatning av virkeligheten relativ, og nokså upresis. Hvordan vi oppfatter virkeligheten påvirker hva vi oppfatter som rett eller galt og sant eller usant, blant mer.

Når jeg leser debattinnlegg publisert i romjula i Altaposten, iFinnmark, Kronstadposten og Nordnorsk debatt, «Årets julegave fra Finnmarkssykehuset» signert Magnar Leinan, eller en Alta-basert stortingsrepresentants gjentakende angrep på undertegnede, Finnmarkssykehuset og for den saks skyld Hammerfest, har jeg til nå vært overbærende. De har skapt en virkelighet basert på fiksjoner og drømmer i et storsamfunn som ikke kan bære kostnaden, og kravene disse drømmene bærer med seg.

Ganske andre tall

Jeg leser - først med forlystelse, siden dyp fortvilelse - Leinans uriktige påstander om at tusenvis av pasienter skal reise fra Alta til Hammerfest for å la seg operere, og at jeg ikke har tatt dette med i mine regnestykker. En slik argumentasjon og villedning av oppegående lesere er i beste fall uheldig. Man bruker faktafeil for å danne seg en opinion for eget syn, basert på en vrangforestilling og en virkelighetsoppfatning langt unna den dokumenterbare virkeligheten.

Faktum er at det i Alta i 2023 ble gjennomført 226 (!) operasjoner på pasienter som sokner til Klinikk Alta (Loppa, Kautokeino og Alta). Mer enn 100 av disse knytter seg til øre, nese, hals - som ikke er foreslått flyttet. Noen få knytter seg til andre inngrep som det fortsatt vil være naturlig å gjennomføre i Alta. Da står vi igjen med rundt 100 operasjoner som flyttes fra Alta til Hammerfest, hvorav et sted mellom 20 og 30 aldri burde vært gjennomført i henhold til nasjonale retningslinjer. Dette er ganske andre tall enn det Leinan forsøker å gi inntrykk av.

Det Leinan unnlater å si, men som er hovedpoenget for sykehuset, er at de som er gjentakende brukere av sykehusets tjenester vil få tjenestene sine flyttet fra Hammerfest til Alta. Eksempelvis vil en dialysepasient alene kunne slippe 50-100 reiser fra Alta til Hammerfest i løpet av et år. I min virkelighet sier det seg selv at det er en vesentlig større belastning for en pasient å ta en til to ukentlige reiser til Hammerfest, enn for en pasient som én gang i livet skal operere en skulder.

Det er ikke mange kronikere og andre med behov for hyppige polikliniske tjenester, som skal overføres fra Hammerfest til Alta før reiseregnestykket til stortingsrepresentanten og Leinan går i pluss for Finnmarkssykehuset  - mot disse debattantenes påstand.

God pasientbehandling – og god økonomi

Det jeg undres over er om debattantene setter ulike behandlinger opp mot hverandre, og tenker at kirurgi er mer sykehusaktig enn indremedisin eller andre ikke-kirurgiaktiviteter. Fra debatten kan det se slik ut. Vi som driver sykehus derimot, ser ikke det ene opp mot det andre, eller definerer det ene som mer høyverdig enn det andre. Vi vet og forstår at de fleste pasientene vi kommer i kontakt med, har indremedisinske utfordringer. Enda flere trenger poliklinisk behandling og oppfølging. Dette er hos oss like viktig som kirurgi.

Derfor setter vi ikke fagene opp mot hverandre, men vi søker å finne løsninger slik at de som trenger vår hjelp ofte, får den nærmest mulig der de bor, og at de som trenger oss sjeldnere, får hjelpen litt lengre vekk. Dette er god pasientbehandling og - tro meg - god økonomi.

Jeg er i sosiale medier blitt beskyldt for å ikke kunne regne som en handelsmannsdatter. Det er mulig, men jeg har gjennom et langt og utfordrende arbeidsliv lært at det er klokt å husholdere godt med arbeidsgivers penger. Det trenger du verken en handelsmann som far eller en doktorgrad i økonomiske fag fra NHH for å forstå.

Ole Hope, direktør ved Finnmarkssykehuset