En viktig driver for overforbruket er mangel på fast ansatt personell. Dermed må vi, i likhet med sykehus i store deler av landet, bruke millioner på innleie og overtid. Dette er ikke bærekraftig over tid av flere grunner:

- Det koster samfunnet enormt mye
- Det skaper slitasje på fast ansatte, og fører til at vi mister dyktige kolleger
- Og ikke minst, det går på bekostning av et kvalitativt godt spesialisthelsetilbud, og dermed pasientene.

Vaktlinjene

Hvordan er det så mulig at Norge, som et av landene i verden med flest leger og sykepleiere per tusen innbyggere, mangler helsepersonell? Svaret ligger i måten vi har valgt å organisere oss. I Norge har vi valgt et spredt tilbud. Dette er selvsagt bra, men det innebærer også flere vaktlinjer som må bemannes. Disse ressursene har vi ikke i dag, i morgen eller i neste måned.

I Finnmarkssykehuset har vi også organisert oss slik. Det skal vi fortsette med, og tilbudet skal ikke bli dårligere, verken når det kommer til akuttberedskap eller helsetilbud for øvrig. Tvert imot.

Men det fordrer at vi sørger for at akuttlinjene ved våre to akuttsykehus er best mulig bemannet, og at de har tilstrekkelig aktivitet til at vi kan opprettholde kompetanse og beredskap.

Da kan vi ikke utarme disse og spre aktiviteten på enda flere steder, det reduserer styrken i sykehuset og beredskapen for innbyggerne i Finnmark. 

Samme øvelse = samme resultat

Men det nytter ikke å gjøre den samme øvelsen i dag som vi gjorde i går, og forvente et annet resultat. 

Derfor har Helse Nord en stor gjennomgang av funksjons- og oppgavedeling i Nord-Norge. Dette arbeidet berører bare en liten del av det vi gjør. 

I likhet med de øvrige helseforetakene i Helse Nord-familien, må også vi gjøre grep som sikrer en bærekraftig drift, men ikke minst et stabilt og godt helsetilbud til innbyggerne i Finnmark.

Dette er ikke et «hastevedtak». Våren 2022 sa vi at vi må snu alle steiner, og det omfatter hele Finnmarkssykehuset. Så langt har vi ikke lykkes i å omstille økonomien, og når noe ikke virker, må vi gjøre det på en annen måte. Finnmarkssykehuset har aldri vært i en situasjon hvor man må gjøre slike tiltak.

I en serie saker i lokale medier fremstår det som om vi gjennomfører en sniknedleggelse av Klinikk Alta til fordel for Hammerfest sykehus. Det er en nærsynt tilnærming. 

Oppbygging for storbrukerne

Derimot flytter vi en stor del av virksomheten vi har i Hammerfest i dag, til Klinikk Alta. Vi bygger opp det polikliniske tilbudet i Alta, slik at de som trenger helsetilbudet mest og oftest - for eksempel dialyse, infusjon, øyestikking eller andre tjenester knyttet til geriatri – får dette nær der de bor. 

Dette er pasienter som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten flere ganger i måneden, og som samlet er den største pasientgruppen. 

Dette vil spare svært mange kronikere og andre med behov for hyppig gjentakende behandling for svært mye reising. Og dette vil gi bedre livskvalitet.

Dette er en videreutvikling av tilbudet ved Klinikk Alta, for de som trenger det aller mest, og den største satsingen siden innføringen av slagalarm.

Så vurderer vi - i likhet med sykehus ellers i landet - at de med behov for planlagte ortopediske eller andre planlagte inngrepén eller to ganger i livet, kan klare å få dette tilbudet ved sykehusene våre.

Det er på tide å definere innholdet i videreutvikling av tilbudet ved Klinikk Alta. Raserer vi Alta? Det vedtatte budsjettet er faktisk et vedtak om oppbygging og styrking av Klinikk Alta. Dette er videreutvikling.

Baksiden er at vi må flytte noe ut av Alta. Dette er en svært liten del av sykehusaktiviteten, men det er dette som har fått alt fokuset.

Fellesskapets penger

Vi er pliktig å bruke fellesskapets penger på best mulig vis, til beste for pasientene. Og vi er pliktig til å se ressursbruken overordnet og i sammenheng. 

I dag reiser leger (og annet personell når det er nødvendig) fra Hammerfest sykehus til Klinikk Alta for å operere. Fordi det ikke er nok pasienter i regionen til å fylle opp timelistene, henter vi inn pasienter fra andre steder til operasjon i Alta, blant annet Hammerfest og omegn. Når pasientene er operert, returnerer de til hjemstedet.

I mellomtiden vil operasjonsstuer i Hammerfest ha redusert utnyttelse, køen vokser og sykehuset må leie inn fagfolk for å ta unna ventelistene, både i selve uka med operasjon i Alta, og som følge av påfølgende avspasering. 

Dette er strengt tatt dårlig ressursbruk. Det er svært dyrt for sykehuset og for samfunnet, det fører til fristbrudd og lengre ventelister for både dag- og døgnpasienter, og er ikke bærekraftig.

Vi ønsker derfor å bruke pengene som er bevilget fra Stortinget til Klinikk Alta på en bedre måte, som er i tråd med ønsket om at flest mulig skal få sin behandling nær hjemmet sitt. Det er også i tråd med det vi for eksempel får av tilbakemeldinger fra ungdomsrådet.

Oppbygging av poliklinikken ved Klinikk Alta er en videreutvikling av tilbudet her, og i henhold til ønsket om å gi flest mulig i Alta-regionen tilbud – der det er mulig og forsvarlig – nettopp her.

Ansvaret ligger hos oss

Samtidig videreutvikler vi tilbudet til pasientene i hele Vest-Finnmark ved at vi sikrer et tungt fagmiljø av spesialister, et fagmiljø med robusthet, kompetanse - og kapasitet til å ivareta medisinerstudenter og leger i spesialisering, som er viktige for Finnmark. 

Vi sikrer pasientene gjennom høy kvalitet, kortere ventetid og færre fristbrudd. Og vi bruker fellesskapets penger og ressurser på best mulig vis.

Sist men ikke minst vi sørger for å holde i gang robuste akuttlinjer som får tilstrekkelig trening gjennom planlagt aktivitet.

Vi leser i mediene at vi «sniknedlegger» og raserer tilbudet i Alta, uten å vente på konklusjonen etter Helse Nord-utredningen. Finnmarkssykehuset ender i 2023 med et negativt resultat på rundt 74 millioner kroner. Underskudd betyr etterslep, og neste år har vi en omstillingsutfordring på nær 200 millioner kroner. Skal vi vente med å handle til Stortinget har godkjent Helse Nord-prosjektet, mister vi faktisk et helt år. Det betyr at utfordringene og summene vil vokse ytterligere.

Ansvaret for virksomhet, pasientbehandling og styring ligger hos oss.

Angrep?

Så registrerer vi at Altaposten skriver at «Alta er under angrep fra Finnmarkssykehuset». Med forbehold om at det er en feilsitering: Dette er svært sterke ord, ikke minst i en tid som nå. Ei heller bidrar det til et godt klima, eller løser utfordringene ved norske sykehus. 

Det vi trenger i Finnmark er god dialog, ikke det motsatte. Og kanskje hjelper det oss alle i arbeidet med stabilisering og rekruttering til Finnmarkssykehuset og til lokalsamfunnene omkring i fylket.

Lena Nymo Helli, styreleder i Finnmarkssykehuset

​​Ole Hope, adm. direktør i Finnmarkssykehuset