Tre dager før julaften kom årets julegave fra Finnmarkssykehuset; da ga den nytilsatte direktøren Ole Hope oss beskjed om at den mangeårige suksesshistorien med dagkirurgi i Alta nå skal legges ned. Her skal det spares… Hope refset styret for dårlig økonomistyring og hevdet i en ren tordentale at den katastrofale økonomiske situasjonen i foretaket er et utslag av et ledelsesproblem. Akkurat det har han utvilsomt rett i – historien om Finnmarkssykehuset er jo en mer enn ti år gammel varslet katastrofe, uten at hverken styret eller bestemmende politikere fra Høyre, Arbeiderpartiet eller SV har evnet eller vært villig til å innse realitetene. Vi kan vel trygt ta med også Helse Nord her. Holdningen deres kjenner vi jo: Kom ikke trekkende med det evinnelige kravet om faktabaserte konsekvensutredninger og ROS-analyser – vi har allerede bestemt oss! Alt skal være som det alltid har vært – fordi det alltid har vært sånn. Historisk bestemt, som enkelte også har valgt å kalle det. En helt ødeleggende og uforståelig holdning, selvfølgelig. Og med katastrofale følger for Finnmarkssykehusets økonomi, som vi har sett; istedenfor en mest mulig effektiv, fremtidsrettet og bærekraftig utnyttelse av helseressursene for hele Finnmark, har vi i dag en sykehusstruktur som ikke er tilpasset endringene i bosettingsmønsteret i fylket. I realiteten et konkursbo. Styreleder Lena Nymo Helli har de siste fire årene hatt ansvaret for budsjettmessige avvik på rundt 100 millioner kroner årlig i Finnmarkssykehuset. Til tross for det alvorlige bakteppet; det var vanskelig å la være å dra på smilebåndet da hun etter Hopes nedsabling av henne selv og skiftende styremedlemmer opp gjennom årene roste den nye direktøren: «En veldig god innledning fra direktøren. Gir god bakgrunn og svært lett å forstå sammenhenger», uttalte hun, før hun og styret (med ett eneste hederlig unntak; ortoped og ansattes representant Thoralf Enge ved Hammerfest Sykehus) stemte for hans beslutning om nedleggelse. Spørsmålet er jo bare om den nye sykehusdirektøren har forstått noe mer enn sine forgjengere i direktørstolen og styrerommet av de grunnleggende problemene i foretaket. Så langt er det dessverre lite som tyder på det. Ved at man slipper å flytte folk fra Hammerfest til Alta for å operere, slipper man å bruke penger på avspaseringer, ekstra lønn og ekstra kostnader. Det er logikken som ligger bak den tenkningen, mener altså Hope.
