Fint å se at Brita Julianne Skum, i sitt svar til meg i Altaposten, er enig med meg i at den samiske kulturen har endret seg. Det var nettopp hovedpoenget mitt i det forrige innlegget. Vi ser imidlertid ut til å skille lag når det gjelder sammenblandingen av historien og nåtiden. Jeg mener at den samiske kulturen må anerkjenne dagens virkelighet og argumentere ut fra den situasjonen en har i dag på de ulike kulturelle områdene, og ikke hele tiden spille på historisk undertrykking.

Det er vanskelig å se at historisk diskriminering skal være begrunnelsen for dagens milliardinvesteringer fra den norske stat. Er det ikke mer verdig å se disse investeringene som et utrykk for verdsetting av den samiske kulturen slik den er i dag. Hvis ikke, hva skal da kvenene ha krav på, som i langt større grad var regnet som fiender og mulig farlige for den norske stat.

Jeg er så frekk at jeg regner meg som same, sjøl om jeg ikke en gang har meldt meg inn i samemanntallet. Jeg vet at min bestemor ble diskriminert i ulike sammenhenger, likevel mener jeg at jeg ikke har krav på en krone fra staten. Hvorfor skal jeg tjene på den uretten som ble henne til del. Uretten mot henne er og blir der, historisk urett er bare interessant dersom den forsetter å eksistere. Som de fleste samer føler jeg meg fullt akseptert i det norske samfunn. Alle får snakke sitt morsmål, kle seg som de vil og inneha alle yrker som er tilgjengelig i samfunnet.

Dessverre har den norske identitetspolitikken ført til at enkelte samiske politiske grupperinger kan framføre historien om diskriminering og få stor fordeler i forhold til andre innbygger, også i forhold til størstedelen av de som kan kalle seg samer. Når det gjelder de ulike samiske kulturuttrykk ser jo alle som kan regne, at staten bevilger mange ganger mer penger til disse enn til noen andre grupper i Norge. For å sette det retorisk på spissen, kan jo ikke dette skyldes at samer ikke fikk spille teater eller lage film i tidligere tider. En kan jo også spørre hva det koster å joike, slik en gjord i gamle dager. Det er direkte nedverdigende at penger skal bevilges på et slikt grunnlag. Bevilgningene må jo komme fordi en setter pris på samisk tater, film og joik.

Historie bør alltid aksepteres som en viktig del av kulturen og samiske kunstnere bør sjølsagt stå fritt til å bruke historien i sine kunstneriske utrykk. Skal en imidlertid beskrive den samiske kulturen i dag har opp mot 90% av samene ingen kulturelle kjennetegn som skiller dem ut fra flertallsbefolkning. Det er derfor et framskritt dersom media framstille reingjeterne med skuter skuterklær, på samme måte som sjøsamene om bord på moderne fiskefartøy med tilhørende bekledning.

Ole Simonsen