«Vi blir kalt språksenter, men i virkeligheten er vi bare én eller to personer.« Dette utsagnet fikk jeg høre under et besøk på et samisk språksenter, og det illustrerer et viktig poeng. Ordet «språksenter« gir inntrykk av et stort kompetansemiljø som arbeider med samiske språk, men realiteten er ofte en annen: Språksentrene er små, sårbare og trenger sårt mer støtte. Bak de fine betegnelsene og formelle titlene ligger et arbeid som er tungt og krevende, og som i stor grad er avhengig av ildsjeler og frivillig innsats. Selv om vi har sett fremskritt, er det fortsatt mange områder der samiske språk er underrepresentert eller helt fraværende. Skal vi snu denne trenden, må vi samle krefter til en felles dugnad – en reell innsats fra hele samfunnet, fra myndigheter og institusjoner til vanlige folk og næringsliv. Se bare på flyplasser under Avinor, som skal være inngangsporter til hele landet. Her ser vi sjelden samisk tekst på skilt, selv på steder med sterke samiske røtter. På flyplassen i Bådåddjo/Bodø har enkeltpersoner tatt initiativet til å skrive «čáhci» på vannskiltene, noe som skapte så stor glede at et bilde av det ble delt på sosiale medier. Enkeltpersoner har også oversatt kjente verk som Minecraft, Hobbiten og Alice i Eventyrland til samiske språk. De som kjenner disse universene, vet at dette ikke er småtteri. Bare i forrige uke hørte jeg om en lærer som selv hadde oversatt og tilpasset tester til bruk i klasserommet. Disse eksemplene er mange, og hver av dem vitner om den sterke innsatsen fra ildsjeler som brenner for våre språk. Men det er på tide å bevege seg bort fra en situasjon der samiske språk står og faller med enkeltpersoners innsats. Vi trenger et reelt språkløft – en strategisk satsing som involverer hele samfunnet. Dette krever at myndighetene prioriterer samiske språk i budsjettene sine og utvikler en helhetlig strategi for å styrke språkinfrastrukturen. I flere år har Sametinget invitert til dugnad og økt oppmerksomhet rundt samiske språk under Sáme giellavahkko - Samisk språkuke. Målet er å løfte ansvaret fra enkeltpersoner til institusjoner, bedrifter og organisasjoner, slik at språkarbeidet blir en felles samfunnsoppgave. Det er positivt at aktører som Rema 1000, Widerøe, Freia og Ballade.no har brukt anledningen til å synliggjøre samiske språk i samfunnet. For en som er glad i musikk, sjokolade og som flyr ofte, betyr det mye å se og høre samisk språk på nye arenaer. Disse initiativene bidrar til å lette ansvaret som ligger på språksentrene alene. Sametinget jobber for å øke antall ansatte ved språksentrene, men for at språkarbeidet skal lykkes, trenger vi også gode allierte. Samisk språkuke har blitt en tradisjon, og fra Sametingets side vil vi fortsette å arbeide målrettet for å fremme samiske språk. Selv om språkuken kun representerer et lite løft, er den viktig. Den er vår måte å invitere alle inn i et samiskspråklig fellesskap – uansett hvor mye eller lite du kan fra før.
Mikkel Eskil Mikkelsen
Sametingsråd/Norske Samers Riksforbund (NSR)
