Dette er et svar til Simonsens meningsartikkel i Kronstadposten 22.7.2024. For det første må jeg si at jeg dessverre ikke helt forstår hva Simonsen egentlig mener. Mellom linjene får jeg inntrykk av at han ikke kjenner kulturen han skriver om, og at han mener samisk kultur egentlig ikke er levende eller levedyktig. Det er verdt å huske at enhver kultur endres over tid, også den samiske. Den kulturen som fantes i Alta for 40 -50 år siden er ikke den samme som vi ser i dag. For eksempel var skaller/komager vanlige den gangen, men er nå erstattet av moderne sko. Alta var også en gang en flerspråklig kommune, hvor man kunne kommunisere på samisk, finsk, og norsk. Nå er det stort sett bare norsk igjen. Det er verdt å spørre: Hvorfor forsvant de to andre språkene i området? Det er ingen tvil om at samisk kultur er en verdifull del av det norske samfunnet, men det er viktig å erkjenne at denne kulturen er langt mer enn et «fint tilskudd» til Norges kulturelle mangfold. Samisk kultur er en essensiell del av Norges historie og identitet og fortjener respekt og anerkjennelse på egne premisser. Det er flott at Simonsen nevner den norske statens støtte til samisk kultur gjennom språkopplæring, film, teater, og musikk. Disse tiltakene er nødvendige, ikke bare for å heve det «kvalitative nivået» av samisk kunst, men for å rette opp mange års systematisk undertrykkelse og assimilasjonspolitikk som nesten utslettet samisk språk og kultur. Det er helt naturlig at enhver kultur utvikler seg over tid. Dette gjelder også samisk kultur, som i dag omfavner både tradisjonelle og moderne elementer. For eksempel er hamburgere og tacos populære også i samiske hjem, men tradisjonelle samiske retter som bidos er fortsatt viktige kulturelle markører som videreføres gjennom generasjoner. Sennagress er et annet eksempel: det brukes fremdeles, nå i kombinasjon med moderne fottøy, og demonstrerer hvordan samisk kultur tilpasser seg samtidig som den beholder sine røtter. Når Simonsen skriver at klær som kofte, pesk, og bellinger ikke lenger brukes daglig, overser han det faktum at disse plaggene har fått en revitalisering. De brukes med stolthet til spesielle anledninger som et uttrykk for samisk identitet. Men det er dessverre altfor kostbart å bruke dem som hverdagsplagg. Kurs og initiativer fra foreninger som Alta Sámiid Searvi (NSR) har sørget for at tradisjonelle kofter som Kvænangen-, Loppa-, og Alta-koftene ikke bare bevares, men også videreutvikles i takt med dagens behov. Samiske håndverksprodukter, eller duodji, er også en viktig del av kulturen som langt overstiger rollen som turistsuvenirer. De representerer en levende tradisjon med røtter i århundrelang praksis.
Illustrasjonsfoto. Foto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto
–⁠ Samisk kultur er en levende kultur
– Simonsen ser ut til å ha misforstått hvordan kunst kan fungere som et politisk verktøy og uttrykksform. I mange land blir kunst brukt til å fremme politiske budskap, kritisere makthavere, og belyse samfunnsproblemer, skriver Brita Julianne Skum.