Singapore og Kinas tiltak for det grønne skiftet har vært å ansette toppfolk innen forskning og teknologisk utvikling for å senke produksjonskostnadene og øke effektiviteten!

I løpet av en 5-årsperiode er produksjonskostnadene redusert med 80%. Norge har valgt å bruke ufattelige summer (over 100 milliarder) på symbolpolitikk i form av CO2-fangst og elektrifisering, og i tillegg har de innført kjøp av klimakvoter som finansierer ytterligere symboltiltak! Disse investeringene er gjort på bakgrunn av en udokumentert påstand om at økende CO2 i atmosfæren påvirker jordens temperatur og klimautvikling!

Er det ansvarlig politikk å foreta investeringer i en slik størrelsesorden, basert på antagelser om at menneskeskapt forurensning i form av CO2 er «den mest sannsynlige» årsaken til temperaturstigning på jorda? Våre politikere har bøyd kne for samfunnsvedtatte og udokumenterte sannheter, og de har gitt fra seg styringen av befolkningens arvegods.

Kampen om fiskekvotene styres av investorer i inn- og utland, og medlemmene i fiskernes interesseorganisasjoner har høyst ulike intensjoner og målsetninger. De har ikke ansvar for helhetstenkning og rasjonell ressursutnyttelse og kystens framtid. Det er politikernes ansvar!

På energisiden har politikerne overlatt styringen av befolkningens arvegods til statlige forvaltningsorganer som Equinor, NVE, Statnett og Nova Energy, og som EØS-medlem lar politikerne seg vingeklippe av EUs direktiver og forordninger. Statlige forvaltningsorganer har sine egne målsetninger og agenda for å skaffe seg mer makt, innflytelse, frynsegoder, lønninger og bonuser. De gir politikerne den informasjonen som tjener deres interesser, og på samme måte som FN, bestiller de forskningskonklusjoner og ekspertuttalelser som er i samsvar med deres taktiske målsetninger.

Dersom staten ikke gir sine forvaltningsorganer instruks om at forvaltningsorganene alltid skal ha en målsetning om det som er best for befolkningen, som er eiere av ressursene, vil vår sosialistiske regjering fortsette sin intensjon om å fylle statskassen uten tanke på forutsigbarhet og folkets livskvalitet.

I dag bestemmer værforholdene i Europa våre strømpriser, og togene i Tyskland har strømavtaler som sikrer dem forutsigbare og langt billigere strøm enn det norske næringsliv og befolkningen som eier vannkraften får tilbud om. Miljøforkjemperne i Norge har sikkert gode intensjoner, men riktig fokus og realisme er fraværende!

Deres krav om elektrifisering av bilparken krever produksjon av biler som forbruker den energien man sparer ved å flytte utslippene til kullkraftverk som er energibufferen i et samfunn som mangler ren kraft. Moderne bilmotorer gir langt renere energi enn det kullkraftverkene leverer, og har ikke batteribilenes begrensninger og ressursforbruk. Kombikraftverk med gassdrift og dampinjeksjon gir minst forurensing av alle fossile kraftproduksjonsformer, og strømmen fra disse regnes som ren energi.

På Melkøya har de over lang tid produsert kraft med gassturbiner med en virkningsgrad på litt over 30%. De har kjøpt klimakvoter for den energien de har brukt. Med kombikraftverk kunne man med samme energi tilførsel og samme klimakvoter doblet kraftproduksjonen og skaffet mulighet til å nyttiggjøre det meste av spillvarmen. Det virker ikke som om miljøforkjemperne forstår konsekvensene av elektrifisering når alternativene er havvindkraft og vindmølleparker.

Mener miljøvernerne at vi skal ofre våre havhorisonter og Norges fantastiske naturområder, som en hel verden beundrer, for å flytte utslippene ned til Europa? Resultatet er økt forurensing i form av frakt og linjetap. Deres kritikk burde rettes mot statens årelange sløsing med energi og manglende utnyttelse av kjente teknologier og alternative muligheter! Redusert sløsing med energi gir reell reduksjon av CO2-utslipp.

Gassturbiner har svært begrensede muligheter til å nyttiggjøre den varme energien som ikke gir elektrisk kraft, så varmetapet ved produksjon av et kraftbehov på 3,6 TWh har vært 2,4 TWh hvert år (2 400 000 000 kWh). Gassturbinene burde vært modernisert når teknologien med dampinjeksjon ble kjent. Da ville virkningsgraden ha steget til 40%, noe som hadde økt kapasiteten for strømproduksjon til 3,9 TWh og redusert energitapet til 2,16 TWh.

Dersom gassturbinene hadde blitt bygget om til kombikraftverk, ville virkningsgraden økt til 60%, og produksjonskapasiteten ville økt til 6,35 TWh, og varmetapet ville reduseres til 1,44 TWh. Kombikraftverket på Kårstø har en elektrisk virkningsgrad på 55-59%, og dersom anlegget dekker varmebehov kan virkningsgraden komme opp i 60-80%! Elektrisk kraft er en mye enklere form for energibærer enn varmt vann, som er biprodukt av kraftproduksjon med varmekraftverk.

Melkøya har i dag 5 energisløsende varmekraftverk, der bare en brøkdel av varmeenergien blir utnyttet i prosessene på Melkøya. Varmeenergien fra ett kombikraftverk er enkel å utnytte i fjernvarmeanlegg. Den kunne gjort Hammerfest til en grønn oase hvor alle oppvarmingsbehov ville dekkes av et fjernvarmeanlegg

Bjørn Sturla Odden