Aller helst ønsker både Petronel og Ionel å være uavhengig av andre. Selv om de er svært takknemlig for all hjelp og støtte de har fått fra altaværingene i årene de har vært her, har de nå et stort ønske om å lære seg norsk slik at de kan bidra i lokalsamfunnet og greie seg selv.

– Begge har arbeidstillatelse, men det er vanskelig å finne jobb uten å kunne språket, forteller Gunvor Kjeldsberg i Romaniahjelpen. 

Hun har etter samtaler med Anna Maria Gabourel tatt initiativ til en Spleis, slik at rumenerne skal kunne betale for norskopplæringen. 

– Jeg har gjennom min jobb på Alta matstasjon jevnlig hatt kontakt med herrene det siste året. Etter forespørsel fra de, om jeg kunne hjelpe med å lære de norsk og finne de en jobb, kontaktet jeg Alta integrerings- og kompetansesenter (AIK), og der klarte de å trylle frem to studieplasser. Men fordi begge kommer fra et Schengen-land og ikke er flyktninger, må de betale for studieplassene selv. Det har de naturlig nok ikke råd til uten inntekt, og derfor kontaktet jeg Gunvor i håp om at hun kunne hjelpe, forteller Anna Maria.

Håper altasamfunnet stiller opp

Hun har som privatperson engasjert seg i denne saken, og nå spilt ballen over til Gunvor og Romaniahjelpen.

– Det er mange gode altaværinger som har hjulpet disse karene på ulike vis allerede. Nå som de endelig har fått muligheten til å lære seg norsk, slik at de enklere kan finne seg en jobb, bli selvhjulpne og leve et verdig liv i Alta, hadde det vært utrolig varmt og fint om vi som samfunn sammen klarte å bidra til det. De bor per i dag i en campingvogn, men drømmer om å leie en hybel eller en leilighet, forteller Gunvor. 

– Begge er ydmyke, hjelpsomme og hyggelige karer og jeg er helt sikker på at de vil være en ressurs for mange, spesielt etter at de har lært seg å kommunisere på norsk. De kunne kanskje fått seg en vaskejobb eller lignende, men da får de ikke praktisert språket og de forstår heller ikke hva det eventuelt skriver under på så lenge de ikke kan lese arbeidskontrakten. Jeg håper virkelig at det er noen som ønsker å bidra, fortsetter Gunvor.

Kostbar skolegang

Kostnaden for skolegangen er på 38.000 kroner, men målet på spleisen er høyere. 

– Så lenge de skal studere vil de ikke få muligheten til å stå rundt om i byen og selge bladene. Dermed får de heller ingen inntekt. Tanken er derfor å samle inn nok slik at de får både mat og ellers det de trenger, mens de studerer. Petronel og Ionel har aldri gitt opp å lete etter muligheter, og deres joviale vesen sammen med en ubeskrivelig stå-på-vilje har gjort sterkt inntrykk på meg. Selv om det i utgangspunktet var trangt om plassen hos AIK, har de nå klart å skrape sammen to studieplasser til disse karene og da er det klart at vi må gjøre det vi kan for å hjelpe. 

Reiser ned én gang i året

I snart 40 år har Gunvor bidratt til å samle in både penger, mat og klær til flere barnehjem i Romania. Hun forsøker å reise ned minst en gang i året, og kjøper da inn alt fra medisiner til bensin og mat.

– Historien om den frivillige organisasjon Romaniahjelpen Alta startet i 1991, da jeg fikk et brev fra en gutt i Romania som da var 14 år. Stelian Bosa heter han og han hadde fått en av pakkene som jeg hadde sendt noen år i forveien, etter å ha sett det som skjedde i Romania på slutten av åttitallet. Der fikk vi et innblikk i de grusomme forholdene på landets barnehjem gjennom TV-bilder. Etter flere år med kontakt vant jeg i 2002 en reise til Romania i regi av Norsk Ukeblad, og året etter reiste jeg igjen, men da for å være forlover i bryllupet til Bosa, som var blitt voksen. Siden har jeg forsøkt å reise ned minst én gang i året og bidrar da med det jeg kan av utstyr og penger.

Trasige forhold i Romania

Gunvor forteller at alt er fryktelig dyrt i Romania, tilnærmet norske priser på det meste.

– De som har full lønn tjener kanskje 3.500 norske kroner per måned, og det sier seg selv at det ikke er nok. Det er mye korrupsjon og egentlig bare trist det som foregår i landet. Jeg er veldig takknemlig for alle som har bidratt og donert til Romaniahjelpen i alle disse årene, og jeg kommer til å fortsette arbeidet så lenge jeg klarer, fastslår hun.

– Du har med andre ord god kunnskap om og forståelse for at både Petronel og Ionel ønsker å bli boende i Alta?

– Absolutt, og jeg er som sagt helt sikker på at de begge er positive skikkelser å ha i byen. Så fremst de får lært seg språket og gjør seg forstått, er jeg helt sikker på at de kommer til å bidra så godt de klarer tilbake til samfunnet, avslutter hun.