Melkøyas kraft behov er på 3.6 TWh pr år. Dersom denne kraftmengden produseres på Melkøya med kombinert verk (gassturbin/ dampturbin) som har en virkningsgrad på (55 – 58%) vil spillvarmen gi et energitap tilsvarende minimum 1,516 TWh, dersom man ikke, som nå, kan utnytte deler av denne spill varmen i prosessen på anlegget, eller til andre varme behov på Melkøya. Ved kondenseringsprosessen etter dampturbinene går den varmen som må fjernes for kondensering, og ikke blir brukt til oppvarming eller prosessene på Melkøya, ut i havet. Denne varmen kunne dekke alt oppvarmingsbehov i Hammerfest by, og på Hammerfest sykehus! I tillegg kan den bidra til eventuell drift av gartnerier og drivhus, som gir lokal verdiskaping. Det er snakk om enorme energimengder (over 1500 millioner kWh) som vi går glipp av, ved å flytte utslippene ned til Europa. Forurensningen vil bli større, fordi Melkøya kan benytte ubehandlet naturgass, uten først å gjøre naturgassen flytende ved hjelp av prosesser som krever store energimengder. I tillegg kommer forurensing og energibruk på båtene som frakter gassen ned til Europa. Vi må også beregne 10% linjetap for å få strømmen fra produksjonssted opp til Melkøya. Da må det produseres 4 TWH for å få 3,6 TWh opp til Melkøya. 10 % linjetap av 4Thw gir dermed ett energitap på 0,4 TWh. (400 millioner kW). Ved å bygge Kombinertverk der spillvarmen er tilpasset næringslivets og befolkningens varme behov, vil utnyttelsesgraden av energien bli nærmest optimal. Nærmiljøene kan nyttiggjøre spillvarmen, og får tilgang på kortreist kraft som gir mulighet til kraftkrevende produksjon og verdiskaping. Tilgang til stabil og prisriktig strøm gir kystnære bosetninger mulighet til å utnytte varmepumper som henter energi fra havet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
–⁠ Elektrifisering av Melkøya
– Norge er i en unik situasjon hvor vi har kontrollerbare vannkraftreserver, og kan framstå som Europas kraftbank, skriver Bjørn Sturla Odden.