– Jeg har selv sittet i en sal slik som dere gjør nå og hørt på en trener, utøver eller kjendis for den saks skyld fortelle om prestasjonskultur og tenkt at det der en skikkelig klisje og nå står jeg her selv. 

Slik startet Aksel Lund Svindal innlegget sitt på Næringslivsdagen. 

– Mens jeg holdt på med toppidrett og var midt oppi det selv, da tenkte jeg at det er sånn her det funker best på en måte og selvfølgelig er det sånn alle andre også gjør det, men underveis oppdaget jeg at de andre ikke gjorde det på samme måte. De prøvde faktisk, men de fikk det ikke like godt til.

– Etter at jeg slutta med toppidrett så har jeg prøvd å unngå å sitte hjemme og spille PlayStation, og da jobber jeg en del med næringslivet. Jeg skal være så ærlig å si, nå er det helt sikkert noen som blir fornærma, men toppidretten er ganske vill. De fleste miljøer som jeg har truffet etterpå er faktisk et godt stykke unna toppidretten, fastslo Svindal. 

Startet på landslaget samtidig

Han trakk videre frem sin gode relasjon til manuell terapeut og venn, Trond Reginiussen, som også befant seg i salen og fortalte om den første middagen han selv deltok på som helt fersk på landslaget, samme dag som også Reginiussen startet som fysioterapeut på det samme laget. 

– Jeg tror at dere her i Alta har en fordel. Jeg regner nemlig med når jeg nå har kommet med fly hit, at det stort sett er folk som kommer nordfra her i salen. Min erfaring er at dere er bedre på å kalle en spade for en spade, enn det for eksempel folk i Oslo er. Det er en iboende fordel som dere har, at dere tør å ta tak i ting. Det er litt slik at alt begynner litt som første steget i anonyme alkoholikere, man må ta opp hånda og si at jeg er alkoholiker. Det første steget det eksisterer ikke de aller fleste steder.

– Det trenger ikke å være et problem heller, men kanskje et mål om at jeg skal få til noe jævlig mye bedre enn det jeg får til nå. Da er det ikke bare resultatet som skal bli bedre, men det er en ganske stor prosess som man må bli bedre på og der opplever jeg at veldig mange hopper over starten. Jeg tror med andre ord at dere er litt råere på å kalle en spade for en spade og det er en konkurransefordel. 

– Petter Stordalen holdt et foredrag en gang som jeg hørte på, hvor han snakket om hva som er det norske gullet. Det han mente da var ikke det sorte gullet, nemlig oljen, nei han sa det ganske så tabloid. Han sa, det norske gullet er klamydia, sa Svindal til stor latter fra salen. 

I forklaringen til Stordalens utsagn forklarte den tidligere toppalpinisten at vi i Norge har så høy grad av tillitt i befolkningen at det bidrar til prestasjonskultur.

– Men vi er også litt konflinkskye. Vi har et så inkluderende samfunn at det gjerne oppstår sub-optimale situasjoner som er litt ubehagelige å ta tak i og som vi lar skli for langt før vi gjør noe med det. Derfor, hvis dere her i Alta har masse klamydia og tør å kalle en spade for en spade, da tenker jeg at dere har gode sjanser for å lykkes, fastslo han til nok et stort latterutbrudd fra publikum.

Tillitsbasert kultur

Svindal lot publikum bli med på en reise fra han kom inn i landslaget, da Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus, fortsatt var en del av gamet, til han stod igjen som eneste norske på startstreken og etter hvert også påtok seg rollen som lagkaptein.

– Hvis jeg klarte å gi de nye som kom inn, bare en brøkdel av den måte Aamodt og de tok imot meg på, da visste jeg at jeg hadde gjort en veldig god jobb på vei til å skulle inkludere de nye i laget. Vi forsøkte hele tiden å gjøre hverandre gode og bedre, hver dag både på trening og i konkurranser, og vi stolte på hverandres tilbakemeldinger. Andre nasjoner har prøvd det samme, men ikke lyktes fordi noen alltid holder tilbake informasjon eller ikke sier hele sannheten. Tillitt er ekstremt viktig hvis du skal bygge prestasjonskultur. 

– Etter å ha vært mange steder så tror jeg at det ikke er uten grunn til at idrett blir brukt som målestokk for prestasjonskulturer. Det vi på landslaget fikk til, var å bygge en vinnerkultur og en kultur basert på tillitt. Man må bygge et lag slik at alle i og rundt laget skjønner at dette er måten vi vinner på.

– Jeg har reist rundt i verden i mange år, kanskje en tredje del av livet mitt, sammen med mennesker som jeg med hånden på hjerte kan si er mine beste venner. Vi prøvde å bli de beste i verden og det vet jeg at jeg ikke kommer til å oppleve noen annen gang i livet. Ja, vi var gode, men først og fremst var det den kulturen vi klarte å etablere som var veldig basert på tillit og en felles tro på at vi ønsket å bli best mulig sammen, som gjorde at vi fikk det til. Det var ikke ikke noe flaks eller magi, men egentlig ganske enkle prinsipper som førte til at vi ble gode. Mellommenneskelig forhold er ganske komplisert, men vi fikk det til og det er beviselig, sa Svindel avslutningsvis til de fremmøtte.