Fortjent er ikke en lov. Det er noe man selv tilfredsstiller seg med. En tilstand der behovet for å forvente er mer enn evnen til delta. Det å følge med politiske strømninger er alltid en interessant øvelse. Rett og slett fordi samfunn opptar meg. Jeg prøver alltid å finne samfunnslyden når jeg kommer inn i noe nytt. Hva preger oss, og hvorfor? Den «nye potiske» vinen jobber utifra et sektorbilde.
Vi kan høre om velykket fiskeripolitikk, bærekraftig landbrukspolitikk, fremoverlendt klimapolitikk og sikker energipolitikk med gode globale samarbeidslinjer. Dilemmaet er at samfunnet blir glemt. Kvotepolitikken ser ikke værrene, brukene eller helheten mellom land og vann. Bonden er på tur å bli fremmedord som nettavisens redaktør kan raljere med. Linken mellom folk og åker forvitrer. Tunge økonomiske strukturer lar etter mitt syn samfunnspolitikken råtne på rot. Samfunn blir et økonomisk målebarometer istedenfor å være et hjem. En tilstand i en epoke hvor sektoren prises og helheten blir verdiløs. Det er en tragisk og farlig tid. Til og med hellige fjell blir hyllevare. Jeg håper viet kommer igjen og egoet tar seg en pause. Til det trengs det mange flere enn meg. Det blir neppe feil å delta.
Þekkja
