Illustrasjonsfoto. Foto: Therese K. Munkvold

–⁠ Døden på dørstokken for den ville atlanter­havslaksen i Norge?

– Vi ønsker å hjelpe, men hvordan kan vi hjelpe, skriver Arni Baldursson.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

X
Etter seks uker i Norge i sommer, har jeg nå vært en uke hjemme på Island, og jeg må innrømme at jeg fortsatt er forvirret i hodet og totalt livredd etter turen, men i dyp tenkning. Det må ikke være for sent for laksen, vi må kunne reagere raskt og gjøre noe for å redde de siste.

Jeg vet at jeg kan fornærme noen av mine norske venner ved å skrive disse ordene, men tro meg, jeg bare «brainstormer» hver dag fordi jeg har så sterk tro på at vi kan hjelpe til denne vanskelige saken og gjøre noe godt for deres fantastiske elver.

Norge er det største hjemmet til laks for hele verden, dere har hundrevis av fantastiske, vakre elver som nå står på spill for å bli ødelagt for all fremtid. I løpet av mine seks uker i Norge kjørte jeg 8.000 km, jeg var midt i stormen da de fleste av de store elvene i Norge ble stengt, fiskehyttene stengte og det var total forvirring. For å si det mildt. 

Jeg møtte mange mennesker på reisen min som delte sin tristhet, forvirring og vanskelige følelser med meg, og jeg synes så synd på laksen, elvene, hyttene, grunneierne, sportsfiskerne og agentene. Total nedstengning der levebrødet til menneskene som ble tatt fra dem over natten, all inntekt borte over natten. 

Det var tusenvis av hjemløse sportsfiskere som streifet opp og ned i Norge i totalpanikk og forsøkte å finne en elv som ikke er stengt eller i det minste, ikke for øyeblikket. Så i ventingen på nyhetene vil hele Norge bli stengt ned, eller flere elver stengt eller at noen elver åpnes igjen, forferdelig venting. Til slutt kom den endelige nyheten om at 16 elver ble åpnet igjen og reddet i det minste noen fra å gå konkurs, de resterende 17 elvene/hyttene var dømt til å bli stengt for resten av sesongen der alle inntektene ble borte. Man kan ikke gjøre dette, redde noen og la resten må dø.

Se på Island, og nå Skottland og andre land. Island har den beste sesongen på lenge og Skottland er på vei til å komme seg. Vi bør bruke denne erfaringen og suksessen også for Norge, hvorfor ikke? Kopier lim inn og bruk denne kunnskapen. Det fungerer helt sikkert og vil selvfølgelig fungere 100% for Norge også.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe laksen?

Total «fang og slipp» for all laks over 65 cm, kanskje 2 laks under 65 cm i sesongen for lokale norske sportsfiskere, alle utenlandske gjester må bruke «fang og slipp»-fisket. 

Vi vet at det er mange sportsfiskere som kommer til Norge fra Finland, Danmark, Tyskland, Sverige, Sveits for mat på bordet, men selvfølgelig er det også mange sportsfiskere fra dette landet som bare flyr og er fornøyd med «fang og slipp», og jeg tror tallene blir større hvert år. Med å stoppe avlivningen vil man automatisk ta bort noe av det store fiskepresset, fordi det vil være mange fiskere som ikke kommer hvis de ikke kan drepe laks. 

I mitt sinn er det bra, drapstidene er over og bør være lenge borte. Antall stenger på døgnene må reduseres på valdene og fisketimer i døgnet må reduseres. Vi må slutte å fiske i 24 timer, fisketiden må maks være 18 timer, eller kanskje bare 12 timer i døgnet. I tillegg kanskje redusere fiskesonene der det ikke er tillatt fiske på noen store holdebassenger på elvene. 

Arni Baldursson. Foto: Håkon NilsenHvis vi kan få elvene i denne posisjonen med å beskytte laksen på alle mulige måter kan det være et mulig vindu for å ta opp garnene i sjøen med støtte fra regjeringen. Eksempelvis bør den norske regjering gi økonomisk støtte for halvparten av betalingen per år for å ta opp garnene, og den andre halvparten vil komme fra oss sportsfiskere, med nettoskatt på hvert fiskekort eller hyttepakke som kjøpes?

Dersom bare oss alle, grunneiere, hyttereiere, outfitters, sportsfiskere og folket i Norge som bryr seg om sin ville atlantiske laksebestand kan forene seg og etablere en sterk forening for å stå sammen, og beskytte den norske laksen og faktisk få ting gjort, så tror jeg vi kan begynne å kjempe mot de store kjempene. Det vil si oppdrettsanleggene som er hovedårsaken til nedgangen i laksebestanden, vil det være bevist om og om igjen at lakseoppdrettsanleggene i åpent hav er en morder for naturen. 

Jeg har stor tro på at vi ikke stenger elvene og deres hytter, holder alle elver og hytter åpne og ombestemmer oss til å beskytte miljøet og laksen, ta vare på elvene på best mulig måte, og jeg vet med sikkerhet at det allerede er mange i Norge som nå tenker den veien. Jeg har ingenting imot sportsfiskere som ønsker å ta med seg mat hjem på bordet, jeg er bare rettferdig at disse tidene er over, vi kan rett og slett ikke gjøre det lenger slik situasjon er nå.

Med håpefull hilsen fra Island,

Arni Baldursson,
sportsfisker,
glad i Norge og Atlanterhavslaksen

 

 

 

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.