Fødselsnummeret følger deg hele livet og er på mange måter nøkkelen til det norske samfunnet. Nå er nummeret som alle som bor i Norge blir utstyrt med 60 år. 

Elleve sifre som er unike for akkurat deg. Du trenger det for helt hverdagslige ting, som å logge deg inn i banken. Og du trenger det ved de store begivenhetene i livet ditt, når du skal flytte, får barn eller skal gifte deg.

Og takket være fødselsnummeret, har vi et nasjonalt folkeregister som gir oss oversikt over hvem som bor i landet. Det gir muligheter for forenkling og digitalisering som vi ikke ville hatt uten. Skatteetaten har ansvaret for å forvalte Folkeregisteret og passe på ditt fødselsnummer. Det er et ansvar vi tar på største alvor.

Brukes av mange 

Det er over 4.000 offentlige og private virksomheter som har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret fordi de har rett til det og trenger det. Helsevesenet, NAV, finansnæringen, politiet, UDI og kommunene er blant disse. Ditt fødselsnummer er avgjørende for å få tilgang på tjenestene du har rett på i samfunnet, og for å oppfylle pliktene du har som borger.

Dermed blir fødselsnummeret på mange måter nøkkelen til det norske samfunnet. Det gir deg tilgang på velferdstjenester, som helsehjelp, ulike stønader og barnehage- og skoleplass. Det gir deg muligheten til å opprette bankkonto, til å jobbe, til å betale skatt, til å kunne stemme når det er valg. Til det aller meste du trenger i samfunnet.  

Det gir også de som planlegger de samme tjenestene mulighet til å skalere tilbudet etter nåværende og fremtidige behov, slik at det er nok barnehageplasser, skoleklasser, kollektivtransport og sykehjemsplasser.

Uten fødselsnummeret ville samfunnet sett helt annerledes ut. Det gir rett og slett bedre tjenester for alle. Det må vi ikke ta for gitt, for sånn var det ikke for 60 år siden.

Fikk internasjonal oppmerksomhet 

Før 1964 var det en rekke ulike numre som ble brukt når du skulle identifisere deg til ulike ting. Tallene og systemet kunne variere fra kommune til kommune, mellom ulike instanser og til og med fra år til år. Til sammen ble det en hel bråte med ulike numre å holde styr på. Noe måtte gjøres. Og dermed ble det gjennomført en folketelling som ble grunnlaget for dagens folkeregister. Overgangen til ett enkelt nummer var en stor forenkling for alle.     

Når fødselsnummeret ble innført vekket det internasjonal interesse. Ordningen la til rette for utvikling, moderne forvaltning og databehandling av personopplysninger. Det ga muligheter for sammenstilling og deling av personopplysninger som man ikke hadde hatt tidligere.  

Selv om fødselsnummeret har stått seg i 60 år, har mye endret seg. Over de siste ti årene har Folkeregisteret blitt modernisert, og en rekke tjenester har dermed blitt digitalisert. Før kunne det for eksempel ta lang tid for nybakte foreldre å motta barnets fødselsnummer. Men nå fødes det barn som får fødselsnummer utdelt nesten allerede før navlestrengen er klipt.

Det jobbes hele tiden med å utvikle registeret, for å sikre et mest mulig oppdatert register som skal speile samfunnets behov for identifisering.  

Ulike systemer i ulike land 

Den dag i dag har ikke alle land samme system som oss. Ifølge organisasjonen ID4Africa bidrar mangelfulle registersystemer til at 3,7 milliarder mennesker mangler en eller annen form for identifikasjon, slik Huyen Tran Titti Ho Brekken i Norad påpeker i denne artikkelen: En hyllest til 11 sifre.

I Australia har de ikke noe folkeregister, i Nederland er det adressen som identifiserer personer. I Sverige er det varslet at det skal gjennomføres en ny folketelling, fordi myndighetene frykter at de ikke har tilstrekkelig kontroll over hvem som bor og oppholder seg i landet.

Folkeregisteret skal passe på fødselsnummeret ditt 

Folkeregisteret skal passe på folks identiteter, i et samfunn preget av digitalisering og ID-misbruk.  

De som bruker opplysninger fra Folkeregisteret legger til grunn at én person har én identitet i Norge, og at den som benytter det tildelte fødselsnummeret er den rette eieren av det. Dessverre er ikke dette alltid tilfelle. Vi avdekker falske identiteter i Folkeregisteret og ser at personer utsettes for ID-tyveri ved at noen utgir seg for å være noen de ikke er. Derfor jobber vi med ulike tiltak for å redusere misbruk av identiteter, sammen med en rekke andre aktører.

ID-kort og unike identiteter kan beskytte din identitet 

For å sikre at én person har én identitet i Norge jobbes det med å innføre «unike identiteter» i Folkeregisteret. Dette innebærer at alle som er registrert i Folkeregisteret skal kunne merkes med status «unik», som betyr at ingen andre kan bli knyttet til det nummeret.

Grunnlaget for status «unik» er gjenbruk av de prosesser og kontroller som skjer når det blir registrert biometri av deg gjennom ansiktsfoto når du søker pass eller nasjonalt ID-kort. Da kan politiet sjekke om kontrollen stemmer overens med opplysninger i Folkeregisteret, før personen får status “unik”. Når vi skaper” unik” blir det altså en knytning mellom det fysiske ID-beviset og den digitale registreringen i Folkeregisteret.  

Hvis alle får tilbud om ID-kort, slik at de kan bevise sin identitet, kan vi få på plass unike identiteter. Da legger vi til rette for at de som bruker Folkeregisteret kan etterspørre «status unik» når det er viktig å vite at man har med rett person å gjøre. Brukerne av registeropplysninger får da bedre kunnskap om datakvaliteten, kan gjøre risikovurderinger knyttet til bruk og krav, og forhåpentligvis avdekke ID-misbruk.

Nye fødselsnumre fra 2032 

Selv om fødselsnummeret har stått seg i 60 år, har verden endret seg og vi blir stadig flere innbyggere. Fra 2040 ville vi gått tom for nye, unike fødselsnumre på enkelte datoer. Derfor lanseres det en ny nummerserie i 2032. Det gjør at Folkeregisteret kan sikre at alle som skal ha det også i fremtiden får tilgang til sine elleve unike sifre.Av

Roar Sellevoll, avdelingsdirektør i Folkeregisteret, Skatteetaten