Gjelsten er imidlertid klar på at det ikke er noen tvil om at villaksen er utsatt for mange farer, og en stor utfordring er når smolten går ut i fjorden og passerer laksemerdene på vei ut til havet.
Til Kronstadposten sier Bjørn Rune Gjelsten at det foreløpig bare blir synsing om hvorfor det har blitt mindre laks i elvene. – Da fordi vi ikke har gode nok tall til å vurdere hvordan innsiget har vært den siste tiden. Det jeg imidlertid kan si er at innsiget i Målselva, der jeg har fisket tidligere i sommer, var 2-3 uker tidligere enn vanlig. Om det lenger sør i landet er senere innsig, eller om det er problemer med bestanden, gjenstår å se. Kanskje får vi svar på dette i en av de neste ukene. – Hva med genene i Altalaksen?– Det er ikke tvil om at det har skjedd en endring i genene på laksen, også i Altaelva, og jeg husker da jeg fikk min første oppdrettslaks der. Det var i Väliniva for 15 år siden og det var en fisk på 4-5 kg. Det var ikke noe hyggelig, og nå er det påvist at oppdrettsfisk er genetisk innblandet i villaksen. – Det er en skremmende realitet at man ikke klarer å opprettholde unike stammer. Slik sett blir man mindre unik, og noe av det unike med Altaelva er at man kan få veldig stor laks i elva, noe genetisk innblanding kan påvirke. Bjørn Rune Gjelsten er imidlertid klar på at oppdrettsnæring er kommet for å bli. Og der er han også medskyldig. Gjennom Gjelsten Holding as eier han 83% av Helgeland Invest som igjen eier en betydelig aksjepost i Nova Sea som er en av de store aktørene i Norge.
Pålegg må komme fra myndigheten
At både lakselus og rømt oppdrettslaks er tema i næringa kan Gjelsten selvsagt bekrefte. Men har sier også at det alltid er slik at en næring aldri vil korrigere et nødvendig tiltak før det kommer pålegg fra myndighetene. Og han drar sammenligninger. – Egentlig er det veldig enkelt, det er bare å se på tankfarten og ballastvann der de flytter titusenvis av tonn med slikt vann rundt om i verden. De tømmer tankene og pumper inn vann fra den ene verdensdelen og flyttet dette til en annen verdensdel. Dette problemet ble ikke tatt fatt i før man begynte å se miljøskadene med at det kom nye algevekster og nye arter i sjøen. Også utenfor Norge. Men nå har det kommet pålegg om rensesystemer, men også der skjer det altfor seint. – Hva med å flytte oppdrettsanleggene på land?– Ett av de prosjektene jeg har investert i er Gigante Salamon som er et landbasert anlegg. Men det å gjøre alt landbasert er en kjempeutfordring fordi det vil kreve store naturinngrep. Men at det må stilles krav til næringa er det liten tvil om.
