Bjørn Rune Gjelsten (66) er klar på at det alltid er fantastisk å komme til Sautso og oppleve naturen og ikke minst spenningen med å fiske i en så fantastisk elv. – Det å fange storlaks fikk vi oppleve i år også, selv om vannstanden var under normalen og været var i varmeste laget for godt fiske.

Hunnlaks på 22 kg

Med en hunnlaks på 128 cm lenge og 22 kg, fikk Bjørn Rune Gjelsten sin største hunnfisk noensinne. Men han landet også flere andre laks, deriblant to storlaks på 15 kg, også disse var hunnfisker. I Sautso er det fang og slipp, og alle disse fiskene ble satt tilbake i elva. – Å få så mange hunnfisker var spesielt, samtidig som det er veldig positivt for gytinga med stå stor hunnfisk i elva, forklarer Gjelsten.

– Hva tenker du om forvaltninga av Altaelva?

– Forvaltninga i Altaelva er førsteklasses, det har vært profesjonelt og bra i alle år som jeg har vært her, og jeg var av de første som fikk oppleve at man gikk fra fangstkultur til fang og slipp i Sautso. Dette var vel i 1997. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stor overgang

Det å sette laksen tilbake i elva var nok en stor overgang for altaværingene, men Gjelsten var litt vant til dette, da han har reist litt rundt og fisket ute i den store verden.

– Fang og slipp var en ganske vanlig fiskeform i mange land som jeg besøkte, men det var nytt her i Sautso. Jeg husker at, kanskje spesielt noen av stakerne, syntes at det var spesielt å måtte sette laksen tilbake i elva, minnes Gjelsten.

– Men jeg merket fort en holdningsendring, kanskje bare etter ett år eller to. Da ble det å sette laksen tilbake i elva på en ordentlig måte, etter å ha fått den i hoven, noe stakerne satte sin ære i og man var enig i at dette var en fornuftig forvaltning. 

Bjørn Rune Gjelsten har ikke helt oversikt på hvor mange laks ekstra som svømmer rundt i Sautso etter at det ble startet med fang og slipp, men rundt 100 laks ekstra i året som overlever og gyter på grunn av dette, mener han kan være et riktig tall og noe som er positivt.

En annen ting som Gjelsten mener er positivt er at man nå forsøker å få til med sjølaksefiskerne, der man kompenserer disse økonomisk for å redusere notfisket, slik at man får mer laks i elva for å sikre bestanden.

Etablerte fond

Som et eksempel på dette nevner Gjelsten at han har etablert et fond i Malangen, delvis sammen med elveeierlaget, der de har kjøpt opp nøter og dermed fått en fenomenal utvikling i Målselva. 

– Det er synlig der man får en direkteeffekt med fisk som historisk ble fanget i nøter i fjorden, og nå får mulighet til å gå opp i elva og gyte. Jeg har også frivillig redusert min døgnkvote i Målselva, og på toppen av det setter jeg ut minimum halvparten av det jeg fanger. 

– Til sammen har dette har gitt enorm uttelling. Da jeg begynte å fiske i Målselva ble det registrert 2-3.000 fisk i laksetrappa, mens det i forfjor ble det registret godt over 8.000 laks. I år ligger antall laks på rundt det samme. Det er derfor ingen tvil om at det er viktig å redusere opptaket av laks i sjøen, kombinert med kvoter på det som blir tatt opp i elva, avslutter en alltid engasjert Bjørn Rune Gjelsten til Kronstadposten.