Det betyr at fiskebåtredere og fiskeriselskaper skal ha rett til å beholde kjøpte kvoter uten tidsbegrensning. FrP ønsker en evigvarende privat eierskapssituasjon til viltlevende fisk. Tillatelse til fiske og fangst kan da overføres som privat arvegods til ny generasjon, og på samme måte som det gjøres i oppdrettsnæringen. Det er kyst- og fjordbefolkningen sterkt imot. 21. mai i år behandlet stortinget et forslag om ny § 112 a i Grunnloven om at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode. Grunnlovsforslaget var begrunnet med at de ordninger, som etableres for fiske må være slik at de ikke i realiteten privatiserer retten til å høste av havets ressurser, men sikre at ressursene kommer fellesskapet til gode. I denne saken stemte Strifeldt, sammen med FrP og Høyre, imot forslaget og begrunnelsen. Dette hindret innføringen av en ny og etterlengtet paragraf 12a i Grunnloven. Der var et flertall i stortinget for en endring, men ikke stort nok til å endre Grunnloven. Høyre og Fremskrittspartiet mener at de marine ressursene er tilstrekkelig ivaretatt i en annen lov. Det er derfor unødvendig å grunnlovsfeste eierskapet. Det meste av havfiskefartøy er solgt ut av Finnmark. Kvotene gikk samme vei. Dette skjedde etter at fylkesbindingen av fiskekvoter ble opphevet. Ordningen med leveringsplikt for trålerne til bestemte kommuner og fiskeindustri er avviklet av en fiskeristatsråd fra Høyre. Salgene er gjennomført uten betingelser om levering til landbasert fiskeindustri, eller tilbakeføring til fylket der kvotene hører hjemme.
Øst-Finnmark Kystfiskarlag
