Norges eierskap og fornuftige forvaltning av verdens største statlige investeringsfond, vår betydelige økonomi og rolle som Europas største energieksportør, i tillegg til den faktiske tilstanden til norsk økonomi gjør det nødvendig å nyansere Høyres dommedagsprofetier over regjeringens økonomiske politikk, og dens innvirkning på vanlige folk sin hverdag. 

Først og fremst erkjenner vi at det er, og har vært, krevende tider, hvor prisøkninger fra utlandet og påfølgende renteøkninger har spist opp lønnsveksten de siste årene. Nettopp derfor har regjeringen prioritert tiltak for å lette byrden for vanlige folk og familier, sånn som økt barnetrygd, raus strømstøtte, reduserte barnehage priser og redusert personbeskatning. I en tid med høy prisvekst og stramt arbeidsmarked er disse tiltakene i stor grad finansiert med økt omfordeling og midlertidige avgifter, i tillegg til en ansvarlig mengde oljepenger. Dette mener vi har vært sosiale og riktige prioriteringer, samtidig som løftet om at midlertidige avgifter skal avvikles blir holdt.

Vi oppfordrer også til å etterstrebe at det makroøkonomiske bildet tegnes så korrekt som mulig. Høyre sine angrep på regjeringens pengebruk blir i den anledning i beste fall misvisende, og i verste fall feil! At regjeringen trygt innenfor handlingsregelen evner å prioritere forsvar, kampen mot gjengkriminalitet, reduserte kostnader for barnefamilier, en offensiv distriktspolitikk, gode jordbruksoppgjør, Europas rauseste strømstøtteordning, reduserte ventetider på sykehusene og støtte til Ukraina kan ikke kalles annet enn ansvarlig økonomisk styring.

Historisk høye investeringstall, utsikter til økt aktivitet og optimisme, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting tyder heller ikke på en politikk som svekker vekstevnen. At OECD sin rapport slår fast at vi har en robust økonomi, et godt velferdssystem, sterke offentlige finanser, høy sysselsetting, små forskjeller, høyt velstandsnivå og høy produktivitet styrker denne oppfatningen. 

Sammenligner man Norge og våre naboer, står vi enda bedre stilt. Arbeidsledigheten i Norge er nesten ikke-eksisterende mens de ligger mellom 5-10% i andre nordiske land. I perioden 2021-2024 mistet svenske arbeidstakere all lønnsvekst de oppnådde siden 2014, opplevd resesjon og en kollaps i boligmarkedet. I Finland har den høyreregjeringen innbydd til massive protester etter velferdskutt og svekkede faglige rettigheter samtidig som de gjennomgår resesjon. 

Dette er, som allerede nevnt, ikke en oppfatning som ignorerer at folk og bedrifter i Norge opplever tøffe økonomiske tider, eller at norsk økonomi er feilfri. Det er snarere en erkjennelse at vi, i det store og hele, står meget godt igjennom denne usikre og krevende tiden, i felleskap og i hele landet. Tross alt! 

 

Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant for Senterpartiet i utenriks- og forsvarskomiteen