(iFinnmark) På Stengelsmoen avfallsplass sør for Alta har det samlet seg et fjell av hvit rundballeplast. Å sende den avgårde er svindyrt, og Vefas IKS vil ikke ta regninga.

Løsningen er å stoppe all mottak av landbruksplast.

– Vefas vil dessverre ikke lenger ta imot plastfolie fra landbruket. Årsaken er langvarige utfordringer med å finne bærekraftige løsninger for denne avfallstypen, skriver Vefas i ei pressemelding.

Presses i bunter

– Dette er fullstendig krise for landbruket! Vi må få levert plasten. Vi betaler jo miljøavgift i dyre dommer når vi kjøper den, protesterer melkebonde Geir Ove Mannsverk i Tverrelvdalen.

Hver dag river han plasten av fem rundballer, som går til å fôre melkekyr og ungdyr. Plasten presser han etterpå i firkantige bunter som han legger i en haug utenfor fjøset. Denne haugen vokser hver uke. Mannsverk regner med at han hvert år presser sammen rundt fem tonn plast som skal til gjenvinning.

– Tidligere har Felleskjøpet organisert innsamlingsrunder, og kjørt plasten til Stengelsmoen. Hvis det blir slutt på det så vet jeg ikke hva vi bønder skal gjøre med plasten. Det er jo ikke lov å brenne den. Så lenge vi betaler miljøavgift så må det finnes et system for å ta imot og gjenvinne plasten. Dette må bare fikses, krever Mannsverk.

Helga Pedersen, som er organisasjonssjef i Finnmark Bondelag, er enig med Mannsverk i at dette må fikses.

– Det er svært viktig at systemet for innsamling fungerer i hele landet, og det er et stort problem for de bøndene det gjelder hvis det svikter, slår hun fast overfor iFinnmark.

Har ikke råd til å sende plasten bort

Vefas har ingen løsning å komme med. Der er porten stengt for mottak.

– Endringer i markedssituasjonen, stadig strengere krav til gjenvinning og kvalitet, begrensninger i tilgang på transport, økonomisk uforutsigbarhet og et stort lager, har til sammen medført at vi nå sier stopp, sier kontor- og administrasjonssjef Dagfinn Nilsen.

Direktør Jørgen Masvik følger opp:

– Vi får ingenting av miljøavgiften, men har derimot store utgifter med å bli kvitt plasten. Vi sitter i en skvis. Dette er næringsavfall, og det har ikke vi mottaksplikt for.

Lasse Thomassen, som er nestleder på avfallsanlegget på Stengelsmoen, sier ett lass med landbruksplast har en transportpris på 50.000 kroner. Det går bare 20 tonn i lasset, og transportstøtten er på bare 700 kroner pr tonn.

– Dette regnestykket går ikke opp for oss. Derfor er det blitt et berg av landbruksplast hos oss som vi ikke blir kvitt, klargjør Thomassen.

– Vi forstår at dette kan være en utfordring for mange, og vi anbefaler å ta kontakt med Felleskjøpet og Norsirk, som har ansvar for landbruksfolie, sier kontorsjef Nilsen.

Løsningen ligger på Grøtnes

Men bøndene trenger egentlig ikke å fortvile, selv om Vefas har satt seg på sidelinja og er ute av spill. Norsirk har en partneravtale med Felleskjøpet for innsamling av landbruksplast. Og i Finnmark har Norsirk avtale med Finnmark Ressursselskap i Hammerfest om mottak av plast.

– Det stemmer. Vi tar imot landbruksplast i dag, sier Børge Østvik, som er avdelingsleder for næring i Finnmark Ressursselskap.

– Vi har mottak på Grøtnes, og sender plasten videre derfra. Nå har vi ikke så mange bønder i Hammerfest, så det har ikke blitt de store volumene, kanskje bare et par lass i året, sier Østvik til iFinnmark.

Dersom melkebøndene i Finnmarks største landbrukskommune begynner å levere plasten sin på Grøtnes, vil volumet gå rett til værs. Det er ikke en problemstilling Østvik har gjort seg noen tanker om, men han er klar på at avtalen med Norsirk gjelder.

I østfylket er det Masternes Gjenvinning i Tana som har en tilsvarende avtale med Norsirk.

Norsirk tar seg av plasten

Norsirk skriver på sin nettside at de samarbeider tett med Felleskjøpet og innsamlerne om å utvikle nye rutiner og ordninger som gjør det enklere for den norske bonden å samle inn og levere ulike fraksjoner tilknyttet landbruksplast. Landbruksplast kan leveres gratis av bønder til flere hundre innsamlere over hele landet. Norsirk har alene avtale med 110 innsamlere.

Ved å komprimere og presse rundballeplasten kvalifiserer bøndene til å få plasten hentet på gården i Felleskjøpets egen henteordning. Hvert år selges det rundt 20.000 tonn med landbruksplast på det norske markedet, mens vekten på det som samles inn er nærmere 40 prosent høyere. Dette fordi plasten er forurenset av blant annet jord og vann.

Landbruksplasten kan gjenvinnes opptil åtte ganger før den går til forbrenning i fjernvarmeanlegg. Det er derfor av stor miljømessig betydning å få samlet inn mest mulig plast.