Og søskenparet er ikke redd for å satse. Nå går de straks i gang med å utvide fjøsen og melkeproduksjonen. 
– Innen 2034 må vi være gått over til løsdrift. Denne båsfjøsen begynte de å bygge for 50 år siden, så det er en gammel bygning som begynner å bli slitt. Og siden vi først skal bygge så kan vi også utvide drifta litt i samme slengen, sier Lasse. 

Et av Altas eldste gårdsbruk

Solsletta gård ligger i Rafsbotn og er et av Altas eldste gårdsbruk med en historie et par hundre år tilbake i tid. Men i 1956, da deres oldemor Else ble syk og måtte avvikle drifta, var det stopp med melkeproduksjon. Det var helt frem til Lasses og Lenas 
bestemor, Karen Annie Johnsen (f. Thomassen), kom til gården sammen med deres bestefar Arne Johnsen noen måneder senere. 
– Det var ikke kyr på gården da hun ble syk, så det var noen måneder uten melkedrift. Men bestemor tok med seg to kyr fra Elvebakken da hun kom hit, sier Lena.

Siden har det vært melkedrift på gården, og i 1974 bygde Arne og Karen Annie fjøs. På 1980-tallet overtok sønnen Per Arne, og han drev sammen med hans bror Rolf Theodor. Slik drev de frem til 2010 da Per Arne omkom i brann på gården. For Lasse, som den gang var 25 år gammel, så var det naturlig å overta etter faren. 
– Dette har gått i arv, og jeg husker at jeg var tidlig med pappa i fjøsen. Jeg måtte ikke ta over, men jeg hadde lyst til å gjøre det – og det gikk seg til slik. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Fra bilmekaniker til bonde

Lasse, som på denne tiden var bilmekaniker, fikk plutselig helt andre hverdager. 
– Jeg jobbet på bilverksted og det var veldig greit. Jeg jobbet også som landbruksmekaniker i noen år. Da kjørte jeg rundt i hele Finnmark i all slags vær og vind for å fikse maskiner. 

Og etter at han tok over drifta har det gått bra. 
– Det har gått fint. Akkurat nå er vi travel med grøfting og nydyrking nede på jordet, sier Lasse mens han peker nedover jordet man ser fra terrassen. 

– Det er ikke slik at du i ettertid angrer på at du ikke heller ble bilmekaniker?
– Nei. Det er helt sikkert andre lønninger og mer fritid, men jeg er født inn i denne bransjen. Jeg vet ikke om noe annet og jeg ville ikke byttet yrke, sier han.
– Det er ikke et enkelt yrke, men det er vel ingen yrker som er det, legger han til. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Storesøster med på laget

I over ti år drev Lasse sammen med hans onkel, men i 2021 fikk han hans eldre søster, Lena, med på laget. Hun overtok for onkelen.
– Det var ganske tøft å komme inn i dette. Det er tidlig opp om morgenen og sent inn om kveldene, sier Lena. 

42-åringen jobber fulltid som avdelingsleder på et sykehjem i Alta, og har dermed gårdsdrifta på siden. På spørsmål om hvordan det er å kombinere disse to, smiler hun fra øre til øre. 
– Det er ganske fint å ha dette ved siden av jobben fordi det er godt å komme hjem til dyrene og koble litt av. Det er en helt perfekt kombinasjon hvis du spør meg. Det er fint å være bonde, og det aller beste er å jobbe med dyr, i tillegg til at det er 
meningsfylt å produsere mat. 

Hun trekker også frem det å fortsette en stolt familietradisjon som et viktig punkt.
– Jeg tror nok ikke at jeg hadde kjøpt meg gård, men fordi dette har en familietilknytning så har vi gjort det. Det er heldigvis gjort godt avlsarbeid på kyrne over flere år, og dette har blitt en veldig fin gård, smiler hun.

Søskenparet bor nå i hvert sitt hus på gården de begge har vokst opp på. 
Begge to er glade for at de har hverandre å lene seg på. 
– Det er nok litt spesielt å drive gård som søsken, men det går veldig fint. Vi er sjeldent uenige om ting, og det har gått bra til nå, flirer de før Lena fortsetter;
– Jeg har heldigvis Lasse med meg, og jeg hadde aldri klart å drive dette hvis vi ikke var to.

Med fokus på melkedrift

På Solsletta gård er det melkeproduksjon som står i fokus, og de leverer melk til Alta kommune og områdene rundt. Lasse minnes at de hadde en melkekvote på rundt 130 
tonn «da han var liten». Siden har de bygd den opp, og i dag har de 235 tonn. Deler av økningen har kommet når han har vært bak roret. 
– Opprinnelig var det 26 båser i fjøsen, mens vi nå har 32. I 2013 bygde vi fjøsen ut innvendig fordi det sto to siloer der. Det ble bygd om til plasser til ungdyr, forklarer han. 

I dagens fjøs har de plass til totalt 85 dyr, da med stort og smått inkludert. Da også et par ammekyr og kjøttfe. 
– Vi har bare kyr. Vi hadde noen sauer for et par år siden, men det var ikke bare å ha tid til alt. Men det var veldig artig å ha sauer, minnes han. 
– Det er alltids nok å gjøre med kyr. Tidligere i dag ringte naboen lenger bort og sa at det var noen av kyrne som var utfor gjerdet igjen, flirer Johnsen. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Skal totalrenovere og bygge ut fjøsen

Men nå står søskenparet foran en aldri så liten utbygging. De ønsker nemlig å bygge ut fjøsen, da fordi dagens driftsbygg som nevnt innledningsvis ikke tilfredsstiller kravene som kommer for melkeproduksjon frem til 2034. 
– Det blir både nybygg og ombygg av eksisterende. Påbygget blir på cirka 400 kvadratmeter, og så blir det full renovering inne i fjøsen, sier Lasse. 

Utbyggingen gjør også at de kan øke i antall kyr, og de forventer en liten økning på cirka 80 000 liter melk. 
– Det er ikke kjempemye, det utgjør kanskje ti melkekyr. Men i dag har vi 32 så vi øker litt der, sier han.

Nå venter de bare på de geotekniske undersøkelsene før de håper å gå i gang med arbeidet.
– Vi går antakeligvis i gang til våren. Det er hvert fall det som er planen, så får vi se hvordan alt går. 

– Men er det ønskelig å øke på for eksempel kjøttfe når dere først bygger ut? 
– Nei, der ønsker vi heller å redusere for da må det være fullt fokus på melka til vi ser at vi har fôr nok. Vi har hatt litt for lite fôr de siste årene, men jeg tror nok det skal gå bra.  Målet er å være selvforsynt, svarer Lasse.

Den tanken deler søsteren.
– Det er nok jobb som det er, tenker jeg. Det er ganske mye å passe på det vi har, og det er arealet vi skal høste fôr fra til dyrene som i hovedsak setter en stopper for større drift, sier hun. 

Viktig med nok fôr

Lasse legger ikke skjul på at fôret er viktig, og han bruker mye tid på å ha nok til kyrne.
– Vi har mye areal som må slås og pløyes, og det krever sitt. Totalt har vi rundt 400 mål, hvor mesteparten er her i området. Men vi har også 30 mål dyrket mark i Transfarelv, i tillegg til at jeg leier 70 mål på Nyvoll. 

I fjor gikk bonden i gang med et stort prosjekt nede på jorda i Rafsbotn for å sikre god vekst i fremtiden. 
– Da grøftet vi, bygde ny kanal og alt mulig, og det var et ledd i å få bedre jorde. På sikt skal det gi bedre avlinger, og vi ser allerede at det har blitt mye bedre enn hva det var, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En meningsfull og viktig jobb

Søskenparet er spent på fremtiden, og de er klare på at de stortrives i hverdagen som bønder. 
– Ja, jeg trives med dette og det er veldig artig. Man sier at man er fri, selv om man på ingen måte er det. Hvis jeg har lyst til å kjøre klokken ti for å ta en kaffekopp med noen, så kan jeg ikke gjøre det, stort sett. 
– Men med den sommeren vi har hatt i år, så blir det ikke bedre. Jeg er ikke 40 år enda så jeg husker ikke veldig langt tilbake i tid, men dette må jo være en rekordsommer. Det har vært helt utrolig fint å være bonde i det været vi har hatt, smiler Lasse. 

Og de er samstemte om at de har en viktig, og ikke minst meningsfull jobb.
– Det er et livsviktig yrke for det er ingen som kan leve uten mat. Jeg tror at landbruk i Finnmark blir mye viktigere fremover. Det hadde sikkert vært mer lønnsomt og produsert alt på store gårdsbruk sørpå, men det er ingen trygghet i det, sier Lena før hun avslutter;
– I tillegg så holder vi landskapet åpent med å ha dyr på beite. Det har blitt ganske gjengrodd opp gjennom skogen her, så det er sauer, kyr og andre husdyr som gjør at vi kan plukke bær og sopp, og gå turer i skogen.