Det går dårlig med Arbeiderpartiet på meningsmålingene for tiden. En ny måling utført for NRK og Aftenposten i midten av november viser at Fremskrittspartiet har gått forbi Høyre og nå er landets største parti. Mens Arbeiderpartiet befinner seg nede på tredjeplass. At troverdigheten og tilliten til Arbeiderpartiet de siste par årene har sunket som en stein og nå er på et historisk lavmål over hele landet burde ikke overraske noen. Allerede foran Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023 var det sterk uro i partiet; situasjonen ble av mange – både internt i partiet og blant kommentatorer i media – betegnet som full krise, blant annet på grunn av elendige meningsmålinger og kontroverser i forbindelse med valget av ny partisekretær. Men den påstanden
avviste statsminister og partileder Støre tvert – her var det slett ingen krise! En underlig virkelighetsoppfatning, mente nok mange allerede da… Ikke minst i nord hadde jo flere i partiet lenge uttrykt en gryende misnøye. Blant annet hadde Altas ordfører Monica Nielsen allerede i begynnelsen av februar 2023 uttrykt sterk frustrasjon over Arbeiderpartiet sentralt; aldri har avstanden til Oslo vært større, uttalte hun til Altaposten. Og et par uker senere fulgte leder i Alta Arbeiderparti, Kåre Simensen, opp kritikken: Lokalt kritiseres vi for ikke
å ta uenigheter internt i partiet, men som lokale AP-politikere ser vi at regjering og partiledelse i Oslo verken tar oss på alvor eller svarer oss, uttalte han. Også Helga Pedersen var sterkt kritisk; i sin 1. mai-tale i Tana samme år tok hun et realt oppgjør med elendige meningsmålinger og personkabalen i partiledelsen. Det er Arbeiderpartiet som må forandre seg. Det er tid for selvransakelse. Vi må erkjenne at partiet er i krise, slo hun fast. Men den selvransakelsen ville heller ikke den tidligere stortingsrepresentanten Ingalill Olsen ha noe av; i avisinnlegg svingte hun partipisken over Pedersen og andre partikolleger som tillot seg å ta diskusjonen i full offentlighet i mediene. Isteden manet hun til «ro og partidisiplin». Fei kritikken inn under teppet inne på partikontoret, var tydeligvis hennes oppskrift. Som et ekko fra tidligere tider… Også mediene måtte tåle refs fra Olsen. Ikke bare Altaposten; også TV2, for eksempel, «som forøvrig aldri har anstrengt seg for å promotere Arbeiderpartiet», som hun uttrykte det. At partifeller finner det opportunt å bruke denne kanalen som sin plattform er både underlig og vitner om at man ikke vil sitt eget parti vel, klaget hun. At kritikken fra hennes partifeller ikke ble fremsatt for å skade partiet, men tvert imot for å redde det, falt henne visst aldri inn… Som alle meningsmålinger de siste par årene med all tydelighet bekrefter: Utdaterte krav om blindlydighet overfor partiledelsen er fullstendig feil medisin. Den fungerer ikke lenger. Skal den negative trenden snus, må enda flere stå frem og ta et kraftig, internt oppgjør med Oslo-arrogansen og den manglende kriseforståelsen i Arbeiderpartiets ledelse. Og ledelsen må lære seg å lytte. Politikk må skapes nedenfra – på «grasrota» i hele landet – ikke hos toppene på partikontoret i hovedstaden.
En begynnelse kan jo være å markere seg som et reelt alternativ til Erna og Høyre – og ikke som de senere år; altfor ofte opptre som et rent støttehjul sammen med dem i helt sentrale veivalg. Det landet aller minst har behov for nå er et slags Arbeider-Høyre, der det på mange viktige områder er vanskelig å se forskjell på de to partiene. Men etter nominasjonen til neste års Stortingsvalg er det bare å innse at store deler av Finnmark Arbeiderparti fortsatt sitter lydig på fanget til partiledelsen på Youngstorget og nekter å ta virkeligheten inn over seg; blant annet i helsepolitikken og fiskeripolitikken – og ikke minst når det gjelder å tvinge gjennom en elektrifisering av Melkøya med strøm fra land. Sammen med støttekontakten Erna… Resultatet ser vi nå. Den gamle og en gang så stolte «ørnen» i norsk politikk er i fritt fall, flakser av gårde med brukne vinger og er i ferd med å krasjlande.
Magnar Leinan
