Skjønner du tegninga? For hver reindriftsfamilie som kjøpes ut, for hver en gård som legges ned, for hvert et fiskefartøy som struktureres, for hver en bygd som svinner hen og for hver en kommune som mister sitt eget skilt blir Norge fattigere. Dette skjer samtidig som penger blir mindre og mindre verd. Helt enkelt forklart betyr det at du må ha stadig mer ut av dem for å kjøpe deg det du trenger. De som er like gamle som meg husker sikkert når tikroningen var blå og det betydde en hel del og ha den i lommeboken. I dag er det ikke sikkert man engang gidder å plukke den opp og langt mindre gjøre den ren om man finner en tikroner mynt langs bakken. Den observante forsto ganske sikkert at jeg akkurat definerte klima-, miljø- og naturkrisen. Den sosiokulturelle læringen basert på vekstteorier der bruk av språk og deltakelse i sosial praksis har lært vesten om at velstand er synonymt med nye innkjøp. Vedlikehold, kultur og gjenbruk av historiske samfunnsstruktur har ikke evnet å følge samme lei. Sånn sett er også vedlikeholdsetterslepet av offentlige bygg, anlegg og veinett forklar bart. Pengene er brukt til samfunnskannibalisme fremfor egenpleie. Kysten, bygdene og eierskapet til naturressursene har egentlig lidd akkurat samme skjebne som fellesskapets infrastruktur. Det handler rett og slett om demontering til sosiokulturelt vrakgods. Her hjemme i Finnmark er tusenvis av små gårdsbruk lagt ned, anslagsvis 5000 små og mellomstore fiskefartøy borte og tamreindriften truses nå av vind-industri. Gårdsbrukene er erstattet av noen få større og import. Fiskefartøyene har gjennomgått strukturering og verdiene er samlet på stadig færre hender. Jobbene er forduftet og kaistolpene langs kysten råtner på rot.
Foto: Privat
–⁠ Skjønner du tegninga?
– For hver reindriftsfamilie som kjøpes ut, for hver en gård som legges ned, for hvert et fiskefartøy som struktureres, for hver en bygd som svinner hen og for hver en kommune som mister sitt eget skilt blir Norge fattigere, skriver Pekkja i dette innlegget.