Siden 1985 og fram til i dag har Nord – Troms og Finnmark tapt 2/3 av ilandført fisk.
Fra andel på 24% til 8! I byråkratiske termer kalles dette for nordområdepolitikk.
Den nordnorske kysten er altså politisk nedstengt og fiskerinæringsmessig kastrert. 16% av råstoffene er raidet og med dagens priser på bearbeidet fisk snakker man om milliardbeløp i tapte arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunnet. Dette burde være kjernen i debatten og samtlige ordførere fra Gratangsbotn og nordover burde kjenne sin besøkelsestid. Dere solgte selv. Ideene om de nordnorske selvskuddene er mange og dere solgte selv er den aller hyppigste frasen. Vel, jeg var med på historien fra 1985 og selvskuddfrasen kan i all hovedsak legges død. Tiden fra gjenoppbyggingen av Finnmark (46) og frem til torskekrisen og kvotesystemet tok all makt var altfor kort til oppbygging av kapital. Svært mange ble derfor enkle bytter når avdragene skulle betales og grunnlaget for inntjening forsvant.
Tvangssalg, kondemnasjon og ikke minst kvotesalg til kapitalsterke deler av vårt eget land ble det givende resultat. Vår egen skøyte ble kondemnert ved Altsula, sør for Honningsvåg i 1991. Jeg har fortalt historien før. Den norske staten visste så inderlig vel, de så – men, de satt. Helt fra 24% til dagens 8.
Dagens Finnmark har fremdeles svak tilgang til kapital. Pengene eies i stor grad sør og følelsen av almissetildeling er i høyeste grad tilstede. Man kan si det slik.
Finnmark og Nord Troms er geografisk råstoffkapital uten selvforsyningsgrad.
Det er som et fuglereir som kan plyndres. Det kan være derfor jeg føler skam hver eneste gang jeg ser statens representanter skal «berge» folketallsutvikling og skape «ny giv». Uten en erkjennelse av samfunnsranet, undertrykkingen og uviljen til å gjøre rett blir det kun salt i sårene. Det er sånn sett med en viss flauhet jeg ser ordførerkjedene løpe kommagene av seg for å peke ut kartreferanser til gruvedrift, batterifabrikker og vind industri. Her er mer til billig salgs – liksom. Bare kom hit til oss. Her er egg nok til alle. Ta gjerne høna å! Þekkja
