Under hovedutvalgsmøte for drift, miljø, energi og beredskap i oktober, kom familiens klage på bordet til politikerne. Det etter at det samme hovedutvalget i slutten av august avviste konsesjonssøknaden. 

– Jeg har siden jeg startet som entreprenør opplevd en nei-holdning fra Alta kommune og nå også privat. De sier at vi kan komme tilbake når driften har vokst, men da er det ikke sikkert at eiendommen er til salgs mer. Vi har lagt opp en plan på driften og etter den planen trenger vi mer jord. Politikerne burde heller vært voksne nok til å være ærlige og si det som det er, de har ikke troa på dette prosjektet og da mener de at vi heller ikke trenger noe mer, sa Roy Yngve Thomassen til KP i oktober.  

Thomassen fortalte videre at eiendommen det var snakk om grenset til eiendommen som de i dag allerede eier, og at den dermed ville passet perfekt til sauedriften som familien planlegger.

– Jeg synes rett og slett at politikerne er feige når de nå sender den videre til Statsforvalteren. De tør ikke å ta en avgjørelse og overlater ansvaret til noen andre. Eiendommen står i dag ubrukt, og vi ønsker å ta den i bruk. Det skulle man tro var positivt, at noen ønsker å bruke jorda og at den ikke står ubrukt. Jeg synes personlig at de burde brukt litt fornuft i denne saken og vært den ja-kommunen de påstår at de er. Noen får ja, mens andre får nei. Det er helt klart forskjellsbehandling og så har det vel også noe med hvilket etternavn man har, sukket han. 

Ba søkeren søke på nytt

Hovedutvalgsleder for drift, miljø, energi og beredskap, Tommy Hæggernæs i Venstre, fortalte i forbindelse med møte i oktober, at hovedutvalget enstemmig valgte å sende klagen til avgjørelse hos Statsforvalteren. 

– Hovedutvalget valgte å følge administrasjonens innstilling i denne saken. Kort fortalt sier jordbrukssjefen at søkerne har nok jord til den driften de skal ha i dag og at søkerne kan komme tilbake med en ny søknad når de har utviklet driften, har etablert mer jordbruk og har behov for mer jord. Statsforvalteren kan selvfølgelig omgjøre kommunens vedtak, men da går det gjerne på saksbehandlingsfeil.  

Hæggernæs sier at det er mange som ønsker seg mer jord til driften og at mange løser dette med å leie tilleggsjorda som de trenger. Han ønsker ikke å kommentere påstandene fra Thomassen, om at han føler seg forskjellsbehandlet. 

– De må gjerne komme tilbake med en ny søknad når sønnen på 16 år har blitt litt eldre og de har utviklet driften mer. Vi forsøker så godt vi kan å være en ja-kommune, ønsker absolutt jordbruksdrift i vår kommune og jeg har selv forsøkt å sette meg ordentlig inn i denne saken. Alle skal selvsagt behandles likt og søker de på nytt skal de få den samme behandlingen som alle andre, avsluttet han. 

Avgjorde saken

Nå har Statsforvalteren sett på saken og kommet med sin avgjørelse. I et svarbrev til Thomassen, datert 4. januar 2024, opplyses det at klagen er avvist.

I sin vurdering skriver Statsforvalteren blant annet at Alta kommune har kommet til at det ikke kunne gis tillatelse til deling av landbrukseiendommen: «Søknaden om deling var endelig avgjort når fristen for å klage over Alta kommunes vedtak var gått ut, eventuelt etter at Statsforvalteren har truffet vedtak i klagesaken. I denne saken ble det ikke klaget over Alta kommunes vedtak. Det er dermed slik at avgjørelsen om at landbrukseiendommen ikke kunne deles, er endelig».

– Statsforvalteren i Troms og Finnmark er kommet til at søknaden om konsesjon på erverv av eiendom skal avvises. Søknaden tas ikke til realitetsbehandling. Statsforvalteren i Troms og Finnmark stadfester Alta kommunes vedtak av 29.08.23. Rettslig grunnlag er forvaltningsloven § 2, heter det i Statsforvalterens konklusjon.