Lena Nymo Helli, styreleder / Andreas Moan, nestleder i styret i Finnmarkssykehuset Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

–⁠ Vi må ta grep som monner

– Vi har stor respekt for at man i ulike kommuner og lokalsamfunn kjemper for sine behov. Vi har hatt dialog med de to regionrådene, og kjenner deres ønsker, skriver Lena Nymo Helli, styreleder og Andreas Moan, nestleder i styret i Finnmarkssykehuset


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

X
Målet med arbeidet vi nå er i gang med er å opprettholde kvaliteten på - og aller helst forbedre - spesialisthelsetjenesten til hele Finnmarks befolkning. Nå og for fremtiden

Finnmark er unikt, med lange avstander. Det er det tatt høyde for i våre budsjetter. Men utfordringene vi står overfor nå handler ikke bare om penger. Det handler om hvordan vi bruker tilgjengelig helsepersonell på en best mulig måte.

Finnmarkssykehuset har stått i omstilling i en årrekke. Men den lange rekken med tiltak har først og fremst bidratt til å slite ut våre ansatte, og i mindre grad hatt den effekten vi har ønsker.

På noen områder har vi lykkes. Sykefraværet har gått ned innen noen områder, og det samme har bruk av dyre ordninger med innleie av helsepersonell. Men fortsatt er utfordringene så store at de krever mer omfattende grep. Derfor starter vi nå et arbeid med å reorganisere Finnmarkssykehuset. Vi skal bygge en ny organisasjon som er bedre tilpasset pasientgrunnlaget og tilgangen på helsepersonell.

Vi desentraliserer det vi kan

Prinsippet for den statlige helsepolitikken om å sentralisere det vi må og desentralisere det vi kan, ligger fast. Dette er også i tråd med ungdomsrådets anbefaling om at det man trenger ofte bør være nært der pasienten bor eller digitalt, og at det man trenger sjelden kan pasienten reise lengre til, fordi her er kvalitet viktigere enn nærhet.

Finnmark har rundt 75.000 innbyggere, noe som i følge den nasjonale helse- og sykehusplanen skulle tilsi ett akuttsykehus. På grunn av de store geografiske avstandene har vi likevel to, ett i Hammerfest og ett i Kirkenes. Det er krevende å opprettholde et fullverdig akuttsykehustilbud på to lokasjoner for en befolkning som strengt tatt kun er stor nok til ett akuttsykehus. Da er vi nødt til å sørge for at pasientene møter kompetente fagfolk begge steder. Det betyr at pasientene ofte/noen ganger må reise dit vi har fagkompetansen.

Samtidig styrker vi tilbudet i Alta. Vi utvider kapasiteten knyttet til dialyse og infusjonsbehandling betydelig. Vi investerer i utstyr som gjør oss mindre sårbare for stans i behandling. Vi ansetter en ekstra radiograf, i tillegg til alle stillinger som er utlyst innen psykiatri, rus og somatikk, i alt ni stillinger. Vi har også satt i gang et arbeid med å flytte en CT-maskin fra Hammerfest til Klinikk Alta for å øke behandlingskapasiteten, og vi jobber med å bygge opp psykisk helsevern i Alta.

Så er det viktig å understreke at fødetilbudet ligger fast. Det pågår en diskusjon om at noen risikofødsler må sendes til UNN i Tromsø. Vårt mål er å sikre at disse fortsatt kan tas i Hammerfest, og vi er i dialog med UNN om å få dette på plass.

Tilbakemeldingene fra de ansatte er også at det er viktig at vi ikke bruker for lang tid på å få på plass beslutningen om ny organisering, og at vi heller må bruke tid på å gjennomføre endringene.

Ansattes innsikt og bidrag

En nøkkel for å lykkes i arbeidet, er våre medarbeidere. Derfor er vi glade for at ansatte gjennom arbeidsgrupper på de ulike lokasjonene allerede har engasjert seg i reorganiseringsarbeidet. Arbeidsgruppene har vært preget av mye engasjement og gode diskusjoner, og har gitt mange gode innspill til hvordan vi kan jobbe smartere. Flere etterlyser nå at vi må ta grep som monner skikkelig. Tiltak som økonomisk sett har liten effekt, oppleves som utmattende i en travel hverdag.

Tilbakemeldingene fra de ansatte er også at det er viktig at vi ikke bruker for lang tid på å få på plass beslutningen om ny organisering, og at vi heller må bruke tid på å gjennomføre endringene. Dette har vi stor forståelse for. Det er krevende å stå i omstilling uten å se hva det skal føre til. Derfor har vi som mål å få på plass den nye organiseringen innen utløpet i året. På områder hvor vi enkelt kan iverksette endringene, vil vi gjøre det raskt. Der det av ulike årsaker er mer krevende, vil vi bruke mer tid. Målet er å ha gjennomført endringene i løpet av 2025, og at vi kan gå i økonomisk balanse i løpet av 2026.

Vil lytte til kommunene

Finnmarkssykehuset er ett sykehus på flere lokasjoner. Vi har stor respekt for at man i ulike kommuner og lokalsamfunn kjemper for sine behov. Vi har hatt dialog med de to regionrådene, og kjenner deres ønsker. Vi vil fortsette dialogen med regionrådene og helsefellesskapene, også i styret. Ingen av oss lykkes alene. Til syvende og sist er det likevel vårt ansvar er å se helheten, og hva som best kan tjene pasientene i hele fylket, men vi skal vi skal fortsette å være åpne om hvordan vi tenker og prioriterer for å få til dette.

Ja, vi skal spare penger. Men som vi skrev innledningsvis: Målet med arbeidet vi nå er i gang med er å opprettholde kvaliteten på - og aller helst forbedre - spesialisthelsetjenesten til hele Finnmarks befolkning. På noen områder er tjenestene Finnmarkssykehuset tilbyr blant de beste i landet. Det ønsker vi mer av. Vi mener det er mulig, men det krever at vi jobber smartere og organiserer sykehuset bedre, enn i dag.

Lena Nymo Helli, styreleder
Andreas Moan, nestleder i styret i Finnmarkssykehuset

 

Debatt

Les mer om:

debatt meninger kronikk