Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminner.

Kulturminnefondet ser det som viktig at det legges til rette for en fremtidig bruk at kulturminner som settes i stand. Mange kulturmiljøer reddes i dag av eierens motivasjon, engasjement og vilje. Lokalsamfunn og dugnadsinnsats. Frivillige og ildsjeler. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. 

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.

Kulturminnefondet påvirker også kvaliteten i bevaringsprosjektene fordi fondet har en løsningsorientert dialog med søkerne som kan «dulte» prosjektene i riktig faglig retning. 

Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.  De fleste søkerne synes også det er enkelt å lage søknaden sin selv.

Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller rett og slett oppleve kulturminnene.  

Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter istandsetting, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum. 

Dette er spesielt viktig fordi vi er mange som verdsetter autentiske og historiske opplevelser. 

Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.

Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.  

Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats. 

Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet. 

Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsetting. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.  

Dette viser at Kulturminnefondets tilskudd er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter. 

Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. 

Vi trenger kulturminner fordi de hjelper oss å forstå og bevare historien vår. De gir innsikt i hvordan tidligere generasjoner levde, hvilke verdier de hadde, og hvordan samfunnet har utviklet seg over tid. Kulturminner er viktige for nasjonal og lokal identitet. De fungerer som symboler for en felles kulturarv, noe som styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i samfunnet.

Ved å bevare kulturminner kan vi lære om teknologier, kunst, arkitektur og skikker fra tidligere tider. Dette bidrar til økt forståelse for både historiske og kulturelle utviklinger.

Mange kulturminner trekker turister, noe som kan bidra til økonomisk vekst for lokalsamfunn gjennom reiseliv og kulturarrangementer.

Bevaring av gamle bygninger og kulturarv kan være en miljøvennlig praksis. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende strukturer reduserer behovet for nybygg og ressursforbruk.

Kulturminner representerer mangfoldet i vår felles historie. De gir oss muligheten til å forstå ulike tradisjoner, religioner og levemåter, noe som fremmer toleranse og respekt.

Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond