Det er ikke livet og de levende organismene i havet som knekker gytebestanden, det er det forvaltningen som gjør.

MINISTEREN OG HAVBIOLOGIEN

Fiskeriminister Sivertsen Næss har vært i fiskeriavisene og omtalt den akutte krisa i fiskeriene, med dramatiske nedskjæringen i totalkvota i torskefisket og stopp i drifta for fiskere og fiskeindustri langs kysten som konsekvens. Men som årsak viser hun ikke til det uforsvarlige overfisket på ikke gytemoden fisk med aktive redskap på trålere og store kystfiskebåter som vi har vært vitne til i Nord-Norge over de siste årene. Hun snakker vagt om naturlige svingninger og klimaendringer. Og fiskebåtrederne er i kjent stil ute og legger skylda på andre – denne gang på russisk yngelfiske.    

Skreien gyter i norsk havområde. Det kan fiskeriministeren ikke styre. Hun har ingen styring med at skreien etter gyting vokser opp i russisk farvann. 

Ministeren kan ikke gjøre noe med at lodda nesten utelukkende gyter inne på finnmarksfjordene og tett inne ved land i fylket. Hun kan heller ikke gjøre noe med at nylagt lodderogn kleber seg til havbunnen. Rogna er viktig og lett tilgjengelig føde for hyseyngelen. Yngelfeltene til hysa er derfor identisk med gytefeltene til lodda. Det kan fiskeriministeren heller ikke gjøre noe med.

Hun kan ikke gjøre noe med at skreien først som fem-seks åringer er gyteklar. Hysa blir kjønnsmoden i alderen to til fem år, når den er mellom 40 og 60 centimeter lang. 

Så langt forstår vi fiskeriminister Sivertsen Ness når hun sier at hun ikke kan styre biologien. 

UFORSVARLIG FANGST

Gytebestanden på skreien er farlig nær føre-var-nivået. Det kan fiskeriministeren gjøre noe med. Hun må sørge for at den umodne torsken ikke blir fisket opp. Det er det som må til dersom hun skal ha håp om å kunne bygge gytebestanden opp igjen. Situasjonen er den samme for hyse og sei. 

Nesten 90 prosent av all torsk, som blir landet i Norge nå, har ikke nådd gytemoden alder. I alt vesentlig grad er det norske og russiske trålere som står for det utstrakte fisket på umoden torsk. Fiskeriministeren har ikke annet valg enn å begrense trålfisket betraktelig. 

De største kystfiskebåtene, noen på over seksti meters lengde, som drifter med snurrevadtrål, har gjennom flere år fanget hyse i yngelfeltene. Denne flåten bringer derfor i all hovedsak umoden hyse på land. Det gjør de fordi det utløser tilleggskvote på torsk ut over fartøyets egentlige kvote. Nå er fiskeriministeren tvunget til å stoppe hysefisket nesten totalt for å unngå fullstendige kollaps i hysebestanden. I dag finner vi knapt gytemoden hyse.

MANGLENDE FORVALTNING

Kollapsen skyldes ikke biologien. Den ser ut til å skyldes en fraværende kunnskapsbasert forvaltning. Tragedien i dette må da være at fiskeriministerens fagdirektorat ikke gir henne forsvarlige råd. 

Det gjøres altså ikke noe med det uforsvarlige trålfisket, som systematisk beskatter fisk som ikke har nådd gytealder. Isteden fremstilles fiskerne og flåten i åpen gruppe som selve problemet. Det er ganske meningsløst.  

88 prosent av finnmarksflåten er under 11 meter. 61 prosent av dem er i åpen gruppe. Det er dette som er dagens fiskeflåte i Finnmark. Med sitt fiske med utvelgende redskap, som garn og juksa er det ikke dette småskalafisket i fjordene og nært kysten, som er ansvarlig for de nedfiskede bestandene som vi nå ser. Her ligger ansvaret på trålerne og de store kystfiskebåtene med snurrevadtrål.   

FINNMARK TAPPES

Fiskerne i åpen gruppe er i flertall i Finnmark og de leverer sine fangster til hjemlige fiskemottak. Trålere med torskekonsesjoner, som skulle ha leveringsplikt til hjemlig fiskeindustri, sender sine fangster til utlandet. 

I politikk og administrasjon diskuterer man hvilke overføringer og støtteordninger som må til for å for å bøte på tappinga og nedfiskinga av den avgjørende naturressursen i nord, og som nå har ført oss den verste torskekrisen siden 1990.

De leveringspliktige trålkvotene, som hører hjemme i nord, blir fisket i nord. Men de fraktes sørover uten å være i land i nord. I 2024 utgjør de leveringspliktige kvotene nesten 30 000 tonn torsk, 13 000 tonn hyse, pluss andre fiskeslag.  Denne fisken har en førstehåndsverdi med 2024-priser på ca 1,3 milliarder kroner årlig. Det er verdier som føres fra nord til sør. Det har pågått mer eller mindre siden 2003. 

FORVALTNING MED FORSTAND?

Fangstreguleringene i fisket utvikles i et samrøre mellom Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag, Laget organiserer de største og de mest gjeldstyngede fiskebåtene, altså de båtene som har fisket ned torsk- og hysebestandene. Dette har pågått i en årrekke, og pågår fortsatt etter at stortingsflertallet i vår vedtok å fortsette med den nåværende fiskeripolitikken.

Fiskeriministeren kan stole på at havets biologi står henne bi, men hun vil aldri kunne styre fiskens vei i havet. Biologien vil fungere også i fremtiden, dersom systemet blir forvaltet med forstand. Men kan ministeren stole på at hun får habile råd fra sitt eget direktorat? Og kan vi stole på at vi får de nødvendige reguleringene for å bygge opp igjen ei bærekraftig forvaltning? Det er lite som tyder på det i dag.

Arne Pedersen, Sofie Osland, Britha Stavang Berg, Ragnar Nilsen. Fisk og kystalliansen