–  Satellittbilder viste at mye av vinterens snø var smeltet bort fra Langfjordjøkelen allerede i midten av juli. I begynnelsen av august var det knapt noe snø igjen. Det hjalp heller ikke at vinteren var preget av mindre snø enn normalt på breen, med kun 80 % av normalperioden, sier Liss Andreassen, breforsker i NVE i en pressemelding.

Langfjordjøkelen er en liten platåbre mellom Loppa kommune i Finnmark og Kvænangen kommune Troms, og er en av de nordligste breene i Norge.

Langfjordjøkelen er en av ti breer i Norge hvor NVE gjør årlige målinger av massebalanse, altså om breen øker eller minker i volum. Siden 1998 har det også vært målt frontposisjon årlig.  

Den varme sommeren i år førte til stor avsmelting på breene. 

– Breen blir særlig sårbar når snøen har smeltet bort, fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breen tynnere. I år var smeltingen rekordstor, breisen smeltet hele fire meter. Aldri før har det vært målt et så stort underskudd på Langfjordjøkelen, sier Andreassen.  

Gjennomsnittet for perioden 1989-2023 har vært én meter.  

Smeltet tilbake 800 meter siden 1998 

Den gjennomsnittlige tykkelsen av delen NVE måler på var i 2008 67 meter. Årets underskudd har gjort at det gjeldende området har minket nesten ti prosent bare i år.  

Selv om smeltingen på Langfjordjøkelen var rekordstor i år, føyer den seg inn i en lang rekke av år med underskudd. Årets frontmåling viser at brefronten har smeltet tilbake 33 meter fra i fjor.

Siden 2018 har breen smeltet tilbake over 200 meter, og siden målingene startet i 1998 mer enn 800 meter. At brefronten smelter tilbake er en konsekvens av mange år med underskudd på breen. 

Resultatene fra målinger på øvrige breer i Norge kommer senere i år når alle breer er målt og beregnet. De foreløpige resultatene viser at også mange andre breer i Norge har minket, men ikke i samme omfang som Langfjordjøkelen.