(iFinnmark) Det er med blandede følelser Magnus Nilsen takker for seg som senterleder, men først og fremst sitter politibetjenten igjen med mange positive erfaringer.

– Det har vært hektisk, det har vært spennende og det har vært krevende. Akkurat som forventet. På en måte blir det litt godt å komme «hjem igjen» til Finnmark politidistrikt, og kun ha det å forholde meg til. Samtidig kommer jeg til å savne både kollegene og arbeidsoppgavene ved a-krimsenteret, sier honningsvågingen.

Godt etablert

Som leder for Finnmark, og etter hvert Troms og Finnmarks første a-krimsenter, har Nilsen vært med på å bygge opp en helt ny enhet i fylket. Det har vært krevende, men også en veldig givende jobb.

– Vi hadde en avslutningsseanse her forleden, og man kjenner jo på at man har vært en del av et miljø. Et veldig tett miljø, hvor vi alle har stått i det samme. Vi har på mange måter vært i en oppstartsfase hele tiden, hvor vi sammen har måtte komme opp med nye rutiner. Vi har måtte finne veien uten kart, eller i hvert fall uten et detaljert kart. Det er klart det er vemodig å forlate disse kollegene som man har kommet så tett på, sier Nilsen.

– Er dere enda i en oppstartsfase?
– Nei, det er vel mer korrekt å si at vi nå er i en utviklingsfase. Vi er på langt nær ferdig med hvordan vi skal jobbe, fordele oppgaver og prioritere, men vi har staket ut en kurs vi er fornøyd med. Mye er på plass, men det er likevel mye som kan bli bedre. Det vil det for så vidt hele tiden være. Ingenting er statisk, så det som er rett å gjøre i dag er ikke nødvendigvis det samme i morgen.

Krevende, men effektivt

Selv om Nilsen først og fremst har vært leder for senteret, så representerer han også politietaten. Det er forskjell på jobben som politibetjent i Finnmark politidistrikt, og jobben som politibetjent i a-krimsenteret.

– Å jobbe tverretatlig er ganske krevende. Det er flere forskjellige regelverk som skal kontrolleres. Vi har alle våre egne regelverk, både på hvordan vi skal utføre jobben, men også hvilke tiltak og reaksjoner vi kan gi. I politiet kan vi f.eks. bruke straffeprosessloven, mens Skatteetaten igjen har sine instrukser. Det å sy sammen alt dette er en ganske krevende øvelse. Det handler mye om å identifisere våre styrker og svakheter som individuelle etater, og ikke minst hvordan vi får mest mulig ut av hverandre ved å jobbe i lag.

Samtidig ser Nilsen også fordelene ved at flere etater jobber i lag på denne måten, hvilket også var hensikten da det første a-krimsenteret ble åpnet i Tønsberg for ni år siden.

– Vi ser hele tiden at vi er sterkere i lag. Vi bringer med oss ulike verktøykasser inn i samarbeidet, dermed utfyller vi hverandre på en veldig fin måte. Det vi har erfart er at det er flere saker som nok neppe kunne vært prioritert av politiet alene, både med tanke på tidsbruk, alvorlighet og hvilke reaksjoner vi kunne truffet. Samtidig ser vi i A-krim at vi kan bruke andre etaters virkemidler som kan være vel så effektive.

Spennende jobb

Å være senterleder for a-krim er ingen vanlig jobb. Det er en åremålsjobb, i utgangspunktet for to år om gangen, som skal gå på rundgang mellom de ulike etatene. Når vi nå snart skriver november så er det Arbeidstilsynet som overtar lederstolen i Troms og Finnmark.

Selv om Nilsen nå har takket for seg i a-krimsenteret, så utelukker ikke politibetjenten at han kommer tilbake til senteret igjen ved en senere anledning.

– Jeg synes a-krimfeltet er veldig spennende. Jeg tror denne typen arbeid bare blir mer aktuelt i tiden fremover. Kriminalitet og useriøse aktører i næringslivet blir en stadig større utfordring. Vi ser at flere kriminelle organisasjoner kommer inn i næringslivet og oppretter selskapsstrukturer. Det blir en sammenblanding av organisert kriminalitet, a-krim og Økokrim. Mens det før var mer enten eller, så flyter det nå mer over i hverandre, sier Nilsen.

– Vi er en førstelinjeorganisasjon. Det betyr at vi kan områ oss og agere veldig kjapt hvis vi får inn et tips. Hvis vi da følger opp et tips og finner ut at dette er en ganske kompleks sak, så må vi koble på andrelinja, altså de ulike etatene som er aktuell for videre oppfølging. Da vil det kunne ta tid å bygge opp en god sak.

Utgjør en forskjell

Samtidig er det nettopp det arbeidet handler om. Ambisjonen bak opprettelsen av a-krimsenteret er å avdekke og tiltale sentrale trusselaktører. Da ligger det i sakens natur at det er både tid- og ressurskrevende arbeid som ligger til grunn.

Når vi spør Nilsen om han føler at a-krimsenteret har klart å avdekke saker og aktører som man ellers ikke ville gjort ved at etatene hadde jobbet hver for seg, kommer svaret kontant.

– Ja, absolutt. Det er en del saker som kunne falt mellom to stoler, men vi klarer ofte å plukke de opp. Vi ser gjerne et mer helhetlig bilde. En sak som kanskje ikke fremstår som stor eller viktig for en politimann, kan fremstå annerledes for en fra Arbeidstilsynet eller Skatteetaten. Når vi da legger sammen all info vi har så ser vi at jo, dette er en alvorlig sak som vi bør prioritere.

VG kunne nylig avsløre at den nye loven som skulle gjøre lønnstyveri ulovlig og straffbart, ikke har fungert etter hensikten. Fasiten etter to år med den nye loven er 283 anmeldelser og bare en domfellelse. Det tror Nilsen kan endre seg i fremtiden, bl.a. ved hjelp fra a-krimsenter rundt om i landet.

– Det er en type saker som vi vil ha fokus på. Jeg håper at vi kan bidra til å få den brøken til å se litt bedre ut, avslutter Nilsen.

Det er åtte a-krimsenter i Norge, lokalisert i Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Trondheim, Bodø, Tønsberg og Alta. Det første sentrene ble etablert i Bergen, Stavanger og Oslo i 2015. A-krimsenteret er en tverretatlig enhet som skal bekjempe og forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Etatene som samarbeider er Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten, Tolletaten og politiet