Steve Staurvik er skipper på Nefelin V og har vært det i alle år. Han har ingen vonde ord å si om forgjengeren, men han er klar på at det har vært ti gode år med Nefelin V.

– Det er uten tvil stor forskjell på båtene, nikker Staurvik før han fortsetter;
– Hun var veldig forut sin tid. Det var en veldig god båt og på den tiden var det ikke noe bedre enn det. Det var vanskelig å tro at Nefelin V kunne bli noe bedre enn Nefelin IV, og folk var skeptiske da den kom. Men den har vært veldig bra, og hun har vært stabil med lite feil. Alt har fungert veldig bra.

De reisende var veldig skeptiske til ny to-skrogs karbonbåt. Men det har vist seg nå i ti år at dette var verdt hver en krone.

– Etter Nefelin kan man stille klokka

Mange er nok kjent med Nefelin-båtens oppdrag, nemlig å frakte arbeidere og gods/varer ut til Sibelcos nefelinsyenittgruve i Lillebukt på Stjernøya. Ruta har vært i drift i flere tiår, og det har vært flere ulike drivere.

Øksfjord-rederiet Øksfjord Slipp, som nå heter Barents Nord, har drevet Sibelco-ruta fra Øksfjord siden 1974. I 2010 overtok de også drifta av Nefelin IV, i et såkalt management med intensjon om å jobbe frem et nytt fartøy.

Nefelin IV ble bygd og overlevert cirka 1979. Nefelin IV ble godt kjent i Alta, da fordi den alltid var presis, og ikke minst fordi den var høylytt.

– Etter Nefelin kan man stille klokka, pleide folk å si. Da den gamle båten gikk så hørte man det, og man trengte ikke engang se på båten. Da var det bare å stille klokka deretter, flirer Staurvik.

Det ryktet har også driftsleder i Barents Nord, Bjørn Magne Johansen, fått med seg.

– Jeg har aldri vært påvirket av det selv, men ryktene sier at da den gikk fra Bossekop så var det mye lyd, flirer Johansen.

Merker stor forskjell

Staurvik begynte i selskapet tilbake i 1991. Da var det legenden Alf Arne Vestre som var sjef, under navnet Øksfjord Slipp. Nå er det sønnen Arne Kristian Vestre som driver rederiet med navnet Barents Nord. Arne Kristian er i dag eier og daglig 
leder i selskapet.

Det var også nevnte Arne Kristian Vestre og faren som sto i spissen for nye Nefelin V tilbake i 2014. Da var lovnaden at Stjernøya-pendlerne skal transporteres raskere, stillere, mer behagelig og ikke minst billigere.

– Det er klart at det er stor forskjell på denne og Nefelin IV, da spesielt på drivstofforbruk og hvor mye last vi kan ta med, sier skipper Staurvik.

– Men også med tanke på komforten til passasjerene. Den er bedre nå, sier driftsleder Johansen.

– Det har vel skjedd mye fra båter ble bygd i 1979 til båter bygd i 2014?
– Ja. Nefelin IV var også helt ny da den kom i 1979, men det er klart at tidene har endret seg. Det er mye som har skjedd på disse årene, og det er stor forskjell på båtene, svarer Staurvik.

Som han nevner merker de det spesielt på drivstoffreduksjonen, som Staurvik antar har gått ned med 40-50 prosent. Men også på selve kjøringen merker han stor forskjell.

– Det er mye mer stille og rolig, og båten er mye mer romslig, sier han.

Båten har også større akterdekk og dekkskrane enn forgjengeren.

Tre ganger for dagen

Nefelin V frakter som nevnt arbeidere og varer/gods ut til Sibelcos nefelinsyenittgruve i Lillebukt på Stjernøya.

– Vi har en fast rute mandag til fredag, samt en tur søndag, sier Staurvik.

 I ukedagene går båten mellom Alta og Stjernøya tre ganger. Da klokken 
06:20, 13:30 og 20:40. Søndager går den 16:50. På alle turene tar de med arbeidere på tilbaketuren.

– Vi ligger på gjennomsnittlig 50 passasjerer. Om morgenen er det mest folk, og samme når de skal tilbake på ettermiddagene. Men på kveldsturene kan det fort være bare ti personer.

Båten har plass til 80 passasjerer, noe som er samme antall som Nefelin IV kunne ta. Men komforten og plassen er bedre, i tillegg til at båten har plass til mer last.

– Vi kan ta med det aller meste, da både biler og lignende.

Spår flere ti-års feiringer

Selve båtturen tar cirka én time, avhengig av været. Fra Barents Nord er mannskapet to eller tre på gitte turer.

– Vi er to skift som bytter på dette. Da med to skippere, to motorpassere og matroser. Hvis det er over 50 passasjerer så må vi være tre personer, men ellers kan vi være bare to. 

Det er totalt seks personer i mannskapet, én driftsleder og én daglig leder ansatt i Barents Nord. Da også vikarer. Johansen forklarer at de er storfornøyde med ti-års jubilanten Nefelin V.

– Den har gått nesten alle turene i løpet av disse ti årene, og hvis det har vært kansellerte turer så har det vært på grunn av altfor dårlig vær.

– Vi er bortskjemte i denne båten i forhold til den gamle, nikker de ansatte samstemte. 

Staurvik forklarer at båten bare har hatt tekniske problemer et par ganger. Men da trår selskapets andre båt, Sea Runner, til som reserve.

– Med andre ord så blir det ganske mange ti-års feiringer til for Nefelin V?
– Det tror jeg. Så lenge det er arbeid på Stjernøya så er denne båten og ruta i drift. Men tiden har også endret seg siden denne var ny, så det skjer sikkert en dag at også denne må byttes ut med en enda nyere. Behovene ute på Stjernøya endres også, svarer skipper Steve.

Som nevnt har Steve Staurvik jobbet i selskapet siden 1991, og han er stolt over arbeidsplassen sin – med utsikt over Altafjorden.
– Det er fint å kjøre utover med godt vær. I tillegg har vi veldig enkle og trivelige passasjerer. Det er faste folk som reiser som er vant til dette. De sover ofte på tur både ut og inn, skratter han. 

Redersønn med stor båtinteresse

Litt lenger ned i gradene finner vi også redersønnen Trym Vestre. Han er sønn av Arne Kristian, og 19-åringen jobber som matros på Nefelin V. Han er faktisk femte 
generasjon Vestre på denne ruta, da hans tippoldefar Olaf Vestre var skipper på den aller første båten til Sibelco, eller «Spikerverket» som det den gang het.

– Jeg jobber her når jeg har fri fra den andre båten jeg jobber på. Det er fint å tjene ekstra penger, smiler Trym. 

Øksfjordingen forklarer at han jobber skift på en brønnbåt, hvor han jobber en måned på før han har en måned fri. Og den måneden bruker han som matros på Nefelin V.

– Som matros må jeg laste, vaske, støvsuge, telle passasjerer og mer.

– Andre som jobber turnus pleier å gjøre noe helt annet i friperioden. Men du vil jobbe med båt da også?
– Ja, jeg ønsker å gjøre det samme. Jeg til tjene penger og ikke minst lære så mye som mulig, svarer han.

Selv om Trym bare er 19 år gammel begynner han allerede å bli en erfaren båtmann.

– Jeg har jobbet på båtene til pappa hver sommer fra jeg var tolv år gammel. Men da jeg ble 17 jobbet jeg enda mer, og ikke bare om somrene, sier han. 

Nå er han for alvor inne i bransjen, og han ser ikke for seg å drive med noe annet.

– Nå har alt blitt en vane, og alt går automatisk. Det er utrolig gøy, sier redersønn Vestre før han avslutter;

– Jeg vil jobbe på båt fremover, på en eller annen måte. Jeg og mine søsken skal vel også ta over rederiet en dag, men det er enda lang vei dit. 

Til slutt vil også reder, Arne Kristian Vestre, legge til noen ord.
– Som reder vil jeg rette en stor takk til de ansatte om bord, altså mannskapet. De er enestående. Og ikke minst kontraktsgiver Sibelco og samarbeidet med dem, det er også enestående og meget tillitsfullt. Vi har jo vært i ordrebøkene til de cirka 50 år nå, og vi satser på nye 50 år.