Havbruksfonden har gitt en rekordutbetaling i 2024 på 4,7 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som i 2020, som var siste utbetaling før diskusjonen om den såkalte «lakseskatten» startet. En av grunnene til at regjeringen valgte å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen var å sikre at verdiene denne næringen skaper i større grad blir igjen i Norge, i små og store lokalsamfunn langs norskekysten. Dette var et politisk veivalg som skapte storm, men som fellesskapet nå kan høste fruktene av. Utviklingen i næringen har gradvis gått i retning av en stadig større konsentrasjon i noen få selskaper, og hvor en stadig større andel av disse selskapene eies av utenlandsk kapital. Uten aktive grep ville derfor en stadig større andel av verdiene næringen skapte bli hentet ut av kysten, og sendt utenlands.
Havbruksfondet ble opprettet for å sikre at en større andel av verdiene skapt av havbruksnæringen kommer tilbake til de kommuner og fylkeskommuner der verdiene skapes. Dette fondet får sine inntekter fra salg av oppdrettstillatelser og en egen avgift på oppdrettsfisk (100 prosent til vertskommune og vertsfylker).
Ved utarbeidelsen av grunnrenteskatten ble det bestemt at en langt større andel av salg av oppdrettstillatelser skulle gå gjennom Havbruksfondet til vertskommunene (fra 40 til 55 prosent). I tillegg ble avgiften økt som styrket inntektene til vertskommune og vertsfylkene ytterligere.
Disse grepene gjør at de kommuner og fylker som har valgt å legge til rette for at oppdrettsnæringen kan etablere seg, og vokse, fikk rekordutbetaling for 2024. Disse inntektene kan brukes på skoler og eldreomsorg i stedet for å bli sendt rett ut av landet.
For Hammerfest kommune betyr dette 120,7 millioner.
De inntektene staten fikk fra grunnrenteskatten ble brukt på å senke barnehageprisene fra 3000 kr per måned til 2000 kr per måned. I distriktskommuner der mye av oppdrettsfisken produserer ble barnehageprisen halvert til 1500 kr.
Finansminister og Sp-leder
