Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

–⁠ Pengedryss fra havbruksnæringen

– Havbruksnæringen vil fortsette være en sterk motor for kysten og for landet. Da må den få rammevilkår som legger til rette for det, skriver Geir Ove Ystmark i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Fiskeri- og havministeren ga sist uke sammen Finansministeren en god påminnelse om hvor viktig havbruksnæringen er for Norge og alle de små- og store lokalsamfunn langs kysten vår. Samtidig ble det samtidig skapt et inntrykk av at «pengedrysset» fra regjeringen kom fra AP- og SP-regjeringens næringsfiendtlige lakseskatt som ble innført med tilbakevirkende kraft i fjor. Det er altså ikke riktig.  

Pengene som nettopp ble utbetalt til kommuner og fylkeskommuner langs norskekysten stammer fra Havbruksfondet. Dette fondet ble opprettet i 2015 og fungerer som en fordelingsnøkkel for tilbakeføring av inntekter fra salg av produksjonstillatelser og produksjonskapasitet samt inntekter fra produksjonsavgift, til kommunene. Ingenting stammer fra lakseskatten.  

Produksjonsavgiften var forrige Stortingsperiodes brede forlik om skatteregime for havbruksnæringen. Det kom på plass etter behandlingen av Havbruksskatteutvalget i 2021. Mindretallets tilrådning ble fulgt opp av den daværende Solberg-regjeringen, med støtte fra dagens regjeringspartier, næringen og Sjømat Norge. Forliket innebar at inntektene fra produksjonsavgiften skulle ut til kommunesektoren gjennom Havbruksfondet. 

Det har med andre ord vært klart fra dag én at produksjonsavgiften skal gå til kommunene og fylkeskommunene som legger til rette for matproduksjon og verdiskapning langs kysten, og dette var basert på et bredt parlamentarisk forlik.  

Havbruksnæringen vil fortsette være en sterk motor for kysten og for landet. Da må den få rammevilkår som legger til rette for det. Regjeringens næringsfiendtlige grunnrenteskatt er ikke tilpasset havbruket og ble attpåtil innført med tilbakevirkende kraft. Denne skatten kommer som et tillegg til det allerede etablerte Havbruksfondet. Det er denne skatten og ikke Havbruksfondet som er omstridt. Det totale skattetrykket enormt, byråkratiet sterkt voksende, og det er høy risiko for at næringa vil bli systematisk feilbeskattet med Vedums normprisråd. Det får selvsagt konsekvenser for bedriftene og investeringene. 

Normpriser innebærer at et regjeringsoppnevnt prisråd skal vedta hva inntekten oppdretterne skal skatte av er. Oppdretterne tvinges inn i et svært byråkratisk regime med manuell rapportering av en rekke opplysninger om inntekter og utgifter i lange nettskjema, salg for salg. Et råd av akademikere skal deretter bestemme prisen på salgene. Det er verdt å merke seg at det er mer enn 130 000 slike transaksjoner bare av laks i året. Næringen ber om å få skatte av sine faktiske inntekter og utgifter.  

Det er likevel fullt mulig å komme tilbake på et riktigere spor. Høyre har i varslet at de vil senke skattesatsen betydelig, gjøre vesentlige endringer og å skrote prisrådet. Også FrP har uttalt at de ønsker redusert sats og fjerning av prisråd. Vi har med glede notert oss at også KrF og Venstre har kommet med uttalelser som støtter dette. Nylig gikk også Senterpartiets Willfred Nordlund ut og advarte mot skatten og normpriser. Han er leder av Stortingets Næringskomite, og kjenner kysten godt. Nå håper vi at også Støre og Vedum lytter til kloke råd fra egne rekker.   

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge 

 

Debatt

Les mer om:

debatt meninger kronikk