Sametinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB

–⁠ Skal forsoning skje på grunnlag av etnisk fundert forskjells­behandling?

– Sametinget mener helt klart at ikke-samene i Norge bare har med å forsone seg med den lovfestede forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer som er i dag, og som de forventer  at det blir innført ennå mer av i Norge. Alt dette til gunst for Sametingssystemet og for samer i Norge, skriver Turid Bjørnstrøm.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Sametingets plenum har for kort tid siden, fattet en mengde vedtak med utgangspunkt i rapporten til Sannhet- og forsoningskommisjonen.

Sametinget krever her at en rekke nye samepolitisk funderte lover og ordninger innføres. Disse forsalgene innebærer enda mer penger og enda mer makt til Sametingssystemet, og følgelig en enda større lovfestet forskjellsbehandling av samer og ikke-samer i Norge. Denne typen lover og ordninger anser vi for å være rasediskriminerende.

Blir alle de forslagene og kravene som fremmes i denne sammenhengen imøtekommet, må pengeoverføringene til samiske formål minst tidobles.

Vi nøyer oss her med noe få eksempler på det som foreslås/kreves (Den som ønsker å sette seg inn i helheten i dette, må selv gå til Sametingets hjemmeside og lese):

– Sametinget hevder at Stortinget har en plikt til å innføre en konsultasjonsplikt (les forhandlingsplikt) mellom Stortinget og Sametinget og krever at en slik ordning blir innført.

Dette forslaget er fundert på doktrinen om at «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», og av denne doktrinen følger det maktdeling mellom Sametingssystemet og de norske forvaltningsnivåene, staten, fylkeskommunene og kommunene.

I fortsettelsen av denne tankegangen er det ifølge Sametinget, naturlig at Stortinget og Sametinget møtes som jevnbyrdig. Altså en maktdeling mellom «Sapmi» og Norge.

– Sametinget krever at «FN erklæringen om indigenous peoples» («Urfolkserklæringen») implementeres i norsk lov og bløffer her om at denne erklæringen er rettslig bindene for Norge. Denne erklæringen har en omfattende liste over tiltak, som må innføres, og som i Norge vil være av rasediskriminerende sort om de innføres. Ordningene vil følgelig vil forsterke den samepolitisk, funderte rasediskrimineringen i Norge.

– Sametinget krever at innen fiskeriene  må forskjellsbehandlingen av de «sjøsamiske» og «ikke-sjøsamiske» områdene forsterkes.

Det kan ikke være tvil om at Sametinget mener at dersom alle de tiltak som foreslås ikke blir innført, så vil ikke reparasjon og forsoning kunne skje.

Denne slutningen er det berettiget å trekke ut fra Sametingets fellesuttalelse. Der kan en blant annet lese at «Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner må settes økonomisk i stand til å løse utfordringene og utføre tiltakene som er nødvendige for å oppnå forsoning og likeverd.» (Uthevet av oss.)

Sametinget mener helt klart at ikke-samene i Norge bare har med å forsone seg med den lovfestede forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer som er i dag, og som de forventer  at det blir innført ennå mer av i Norge. Alt dette til gunst for Sametingssystemet og for samer i Norge. Vi mener at denne typen forskjellsbehandling er rasediskriminerende, og et brudd med prinsippet om etnisk- og demokratisk likeverd.

Og til slutt: Dette ender nok med et kompromiss og så får Sametinget med dette ennå en gang flyttet fram sine posisjoner når det gjelder penger og makt.

Turid Bjørnstrøm

 

Debatt