Nå er maskinen klar, og Roger har fått tillatelse til å sette den ut i Mathiselva 1. juli.
– Enkelt forklart er dette en maskin som skal detektere pukkellaks og andre uønskede fiskearter, for så å fange de og sortere ut laksen, forklarer han. Dette er en prosess som i dag gjøres manuelt, men da samles alle fiskene i samme merde, og man må ta ut laksen selv med håv. – Det er en meget stor og krevende jobb, derfor er målet at dette skal kunne gå mest mulig av seg selv, sier han og legger til: – Jeg er med i Kåfjord Jeger- og Fiskerforening, og for to år siden kom det en stor invasjon av pukkellaks i Botnelva. Da hadde vi masse dugnadsarbeid hvor vi fanget pukkellaksen med garn. Vi fanget ca. 250 pukkellaks på et kast med garn, og når vi akkurat hadde fått ut alle så kom det en ny strøm med like mange av dem. Det virket håpløst med manuell fangst. Artikkelen fortsetter under bildet.
Uønsket fiskeart
På spørsmål om hvilke utfordringer pukkellaksen lager i vassdragene, er Blomkvist kjapp i replikken.– Pukkelen hører ikke til i vår natur. Den hører til i Alaska, Nordøstlige Amerika og Stillehavet. Utfordringen med den fiskearten er at den dør etter den har gytt og da råtner den i elva og forurenser naturen. De passer ikke inn i vårt økosystem. I Alaska har de bjørner, ørn og andre dyr som fråtser i de døde fiskene. Her er dette ikke på plass. Vi tror ikke det går an å kvitte oss helt med pukkellaksen, men det går an å begrense den.
Tre viktige komponenter
På en PC på «kontoret» har Roger en video av laks, pukkellaks og andre fiskearter, som gjentar seg selv. – Maskinen detekterer hvor pukkelen er, og når den gjør det, åpner en dør seg opp og pukkellaksen fanges inne i buret. Hvis en laks kommer inn i buret, åpnes en annen dør og laksen går opp i elva.
– Det er tre viktige komponenter for at dette skal fungere. Det er et AI-system som detekterer pukkelen på ned til 25 millisekunder. Et overvåkningssystem som filmer fisken til enhver tid. Det siste er et automasjonssystem som får alt til å gå av seg selv.
Pukkelen kommer i en to-års syklus og det vil si at det kommer en ny invasjon i år, og nå skal maskinen for alvor testes ut i vassdraget. Systemet har mobil app med varsling man kan sette opp og ellers følge med «live» hva som skjer i fella. Andre fordeler med systemet er at man får automatisk ført regnskap over hvilke arter og hvor mange av dem som har gått gjennom fella.
– Min far, Einar Blomkvist, har vært en lidenskapelig laksefisker og det har også min bestefar Peder vært. Min far har hatt laksetrappa i
Mathisfossen som sitt hjertebarn siden 1959, og nå går det faktisk laks opp der. Derfor installerte jeg en iPad med live video fra laksetrappa hos pappa i fjor. Da var systemet på testing i trappa. Da satt han på Alta omsorgsenter og fulgte ivrig med.
Systemet som det står nå er beregnet på mindre elver, men det er fullt mulig å skalere det opp til elver på størrelse med Altaelva.
Forsynes av strøm fra solcellepanel
Siden det ikke er 220V strøm ved munningen av Mathiselva var Roger tvunget til å fikse dette problemet selv. – I den anledning har jeg utviklet et «offgrid»-system med stor batteri- kapasitet som skal kunne tilføre 220V til datautstyret. Det er plassert på en kapellhenger med solpanel slik at driftstiden forlenges. Også fangstburet i elva trenger strøm og der har vi et mindre solpanel som via et batteri sørger for dette. – Tilhengeren kan kobles fra systemet, slik at man kan kjøre den til lading uten at systemet går ned. Artikkelen fortsetter under bildet.
