Reindriften har vært Silje Muotkas politiske ansvar enten hun formelt har hatt dette saksområdet eller ikke. Hun har arbeidet for å styrke næringens rettigheter, men den underliggende agendaen har vært å skape større kløft mellom samer og nordmenn, og ikke minst, å gi større rettigheter til reindriften på bekostning av andre samegrupper. Sametingets alternative «lovutvalg» for reindrift (ferdig høsten 2024), var åpenbart å styrke reindriften, og dermed svekke av andre samers rettigheter til bl.a. utmark og utmarksressurser. 

Samtidig har Silje Muotka bevisst arbeidet for å styrke sin personlige makt. Ikke ville hun ha visepresident, og hun snakker som regel om «jeg», og ikke «vi». Og som maktmenneske, trives Silje Muotka godt i rollen som sametingspresident. Ellers er det bemerkelsesverdig at sametinget.no sitt billedgalleri stort sett består av bilder av sametingspresidenten! Og ikke minst hennes egen Facebook. Dette minner om sterk persondyrkelse i autoritære regimer.

Den makta hun har i dag, kommer klart til uttrykk i hennes personlige omsorg for reindrift. Reindrift har stor makt: Norges Grunnlov gir sterkt vern og beskyttelse av privat eiendom. Reindriftsloven er den eneste loven som står over Grunnloven:

«Retten til... å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, også tidligere dyrket mark og slåtteng,... med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein.» (§ 19). Dette er å ta seg til rette og la reinen beite på annen manns eiendom og forsyne seg av grøden. Ingen andre næringer enn reindriften har denne retten.

Om reindriftens bærekraft innen økologi, økonomi og kultur er det mange myter:

Reindriftlovens formålsparagraf og dagens reindrift

I reindriftlovens formålsparagraf (§ 1) heter det at loven skal «legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane». Fra regjeringen (5. juli 2018) heter det at «Økologisk bærekraft innebærer at antallet rein ikke overstiger det beiteområdene tåler, eller kommer i konflikt med andre arters livsgrunnlag.»

Økologi

Dagens reindriftspraksis er en slående kontrast til loven og regjeringens utsagn, særlig på Finnmarksvidda. Staten bevilger årlig store midler, men uten å kontrollere. Sametingsrådet som er nærmest «åstedet» forholder seg taus eller krever enda mer penger. Konsekvensene av dagens reindrift er bl.a.: På snødekt mark er antallet rein flere ganger høyere enn bærekraften. Tidlig på høsten drives reinflokkene inn på vidda. Dette fører til nedtråkking av tørr lav. Det hvite lavdekket er svart landskap. Om våren holdes reinflokkene lenger enn før inne på vidda. Dette går utover vegetasjonen, bl.a. molteblad. Derfor er molteplukking mange steder en saga blott. Et eksempel er Bæskades som var et molteland og en viktig binæring for mange ikke-reindriftssamer. Nå er fjellet fri for molteplanter, - den er fullstendig nedbeitet.

Det er satt opp 100-km vis med permanente eller midlertidige reingjerder. De fleste midlertidig er ikke tatt ned, men forfaller og er til fare for dyrelivet og fugler (bl.a. ryper) som blir drept når de flyr mot gjerdet.

Den tilnærmet frie motorferdsel med ATV-er og andre motorkjøretøyer i sårbar natur setter dype og varige merker, bl.a. dreneres våtmark som endres landskapet. Den uhemmede scooterkjøring på snø- og delvis snødekt mark setter varige spor etter seg. Dessuten er forsøpling, særlig plast, metall og annet ikke-nedbrytbar søppel stor der reindriften er hovedaktør.

Økonomisk bærekraft

Bærekraftig økonomisk utvikling skal imøtekomme våre behov uten å ødelegge for kommende generasjoner. Reindriftsavtalen mellom staten og reindriftsnæringen for 2024/2025 (ett år) er på 225 mill. kr., en kraftig økning fra året før, 200 mill. kr. I avtalen listes det opp bl.a. bygging av nye gjerder, pramming, feltbarnehager (!), kjøttilskudd, transport (med trailer), m.v. Det er ikke flyttsamer, men bofaste reineiere som staten betaler gjerder, og frakter avmagrede rein fra vinteropphold til kysten. Reindriften er en gigantisk underskuddsnæring.

Det meste av året når terrenget er snødekt, fôres reinen: «Mange reineiere begynte å fôre dyrene allerede i januar og februar» skriver statsforvalter for Troms og Finnmark, Elisabeth Aspaker i en pressemelding (FD 14. mai 2020). Hun skriver videre at «I mars økte beitekrisen og næringen trengte mer støtte til å kjøpe mat . . . og ekstra støtte på 20 millioner kroner før påske. Disse midlene er brukt til å holde liv i sulten rein . . .». Transportstøtten er viktig, skriver statsforvalteren: Helikopter er «en god løsning for å frakte fôret. . . over de enorme avstander på vinterbeiteområder. . . . Det er nå fraktet over 600 tonn fôr over tusenvis av kilometer ved hjelp av helikopter.» Dette kan stå som eksempel for årene både før og etter 2020. Pressen referer om dette, men går aldri videre med dypere analytisk og undersøkende journalistikk.

Mye av naturslitasjen kunne vært unngått med enkle tiltak. Et tiltak kunne være å innføre et A- og B-manntall som i fiskerinæringen. I korthet betyr dette at kun reineiere som har sin hovedinntekt fra næringen (f.eks. 70%) har rett til driftsenhet og tilskuddordninger, brukt av motorkjøretøy under drift, osv. Familiemedlemmer og andre kunne bli ført i manntallet for binæring (og dermed ikke miste de prinsipielle rettigheter). Den siste gruppen har ofte god utdanning, høye inntekter og politiske posisjoner og makt. De vil stritte sterkt imot.

Reindrift og samekultur

Formålsparagrafen nevner kulturelt bærekraftig reindrift. Kulturell bærekraft betyr å videreføre kunnskaper, holdninger og verdier. Men; dette skaper et falskt inntrykk av at reindriften er mer kulturelt bærekraftig enn andre samiske næringer.

Et kulturuttrykk er språk. Samtaler om moderne reindrift med snøscootere, ATV-er, varebiler, helikopter, droner, PC-er og annen moderne teknologi, foregår enten på norsk, norsk-samisk eller som et pidgin-språk. Folk på mange småsteder og utkanter har ofte bedre språk, både semantisk og syntaktisk enn reineiere. Det faller ikke i god jord å nevne dette.

Materielle kulturuttrykk som bekledning (pesk, dork, bellinger, kommager) er ute av bruk, med unntak av kofte ved festlige anledninger. De er faktisk mer i bruk hos fastboende enn reineiere. Det faller i dårlig jord å antyde dette!

Finnes det flere immaterielle trekk hos reineiere enn de fastboende, f.eks. ved julehøgtid, nyttår, påske og andre høgtider? Reineierne har juletre og spiser svineribbe. Nyttårsaften har de fyrverkeri, raketter, sjampanje og brennevin, - som andre i landet.

Mediene frykter samiske maktpersoner

Formålsparagrafen er en floskel uten reelt innhold og substans, det fins knapt noen lov i Norges land der det er så stor avstand mellom lovens bokstav og virkelighetens realiteter. Reindrift har stor innflytelse fordi næringens negative sider blir underkommunisert av NRK Sápmi, Ságat og Ávvir. De er reindriftens viktigste støttespillere.

Finnmarkspressen eller andre medier vokter seg vel for en systematisk, analyserende og kritisk vurderende journalistikk av reindriften og de negative konsekvenser den har med slitasje og forsøpling av miljø og natur i fylket. Frykten for å sette dette på dagsorden er berettiget for da vil Silje Muotka og andre samiske maktpersoner ta fram rasismekortet.

Odd Mathis Hætta