Det har vært en intens personlig maktjakt i Alta etter valget. Forskning sier at makt svekker vårt moralske kompass. Det er en viktig grunn til at makt ofte korrumperer. Selv lukten av makt ser ut til å skape krøll i moralske kompass.

 I forrige uke kjørte FrPs Odd Eilert Persen sirkus i media med utnevnelse av seg selv som partiets ordførerkandidat. Med det satte han eget parti i en svært vanskelig forhandlingssituasjon. FrP har på papiret ni representanter bak seg. Persens utspill gjør at FrP i forhandlinger ikke kunne regne inn mer enn åtte. Med enstemmige vedtak satte FrP søndag kveld inn sine sterkeste navn med Bengt Rune Strifeldt som partiets ordførerkandidat og Odd Erling Mikalsen som gruppeleder. Begge går for å være ryddige og ha gode samarbeidsevner. FrPs nødvendige og kontante ryddeaksjon søndag kveld sendte et påkrevd og klart signal til mulige samarbeidsparti om at lokalpartiet parkerte Persen. En slik avklaring var tvingende nødvendig for å skape et ryddig og forutsigbart forhandlingsgrunnlag overfor mulige samarbeidsparti. Det er ikke usannsynlig at Persen kan stå overfor en mulig eksklusjonssak i FrP. Tross rask reaksjons fra lokalpartiet, har Persen-sirkuset vært skadelig for FrP forhandlingsposisjon, det har sikkert også sentralpartiet fått med seg. FrP har en vid eksklusjonsparagraf, og har tidligere hatt rimelig lav toleranse for løse kanoner.

Rød-grønn mindretallsforhandling i spagat

Dagen etter FrPs avklaring kunngjorde Venstre og Senterpartiet i fellesskap at de innledet forhandlinger med Arbeiderpartiet. Til Kronstadposten sa Venstres Trine Noodt at de har hatt sonderinger mot begge sider, og har bestemt seg for å gå i forhandlinger med Arbeiderpartiet, begrunnet i skolestruktursaken. I valgkampen har Noodt vært tydelig på at Venstre primært ønsker et samarbeid på borgerlig side. Rishaug har vært like tydelig på at Senterpartiet ønsker en videre samarbeidskonstellasjon med Ap og SV. Det er verdt å merke seg at Noodt og Senterpartiets Jan Martin Rishaug nå uttaler seg samordnet.

Skolesaken har pågått i over 15 år, med stadige politiske U-svinger og omgjøringer av vedtak. For Venstre har det vært en kampsak å reversere skoleforliket. Mens Ap har vært sjeldent klare i valgkampen på at skoleforliket ikke skal røres etter valget. Ut fra partiprogram og valgløfter er dette forhandlinger i politisk spagat, uten nødvendig mandatgrunnlag for flertallsstyring. At det i det hele tatt forhandles på et slikt grunnlag, fremstår direkte uansvarlig. Når Ap velger å gå inn i forhandlinger med skoleforliket som innsats, på et så svakt styringsgrunnlag, handler det om å berge ordførerposisjonen – koste hva det koste vil, både for egen troverdighet og kommunekassa.

Kan ikke Venstre telle?

Venstre har de fire stemmene som Ap og Sp mangler, sammen med SV og Rødt sine stemmer for flertall i konstitueringen. Uten SV og Rødt, har forhandlerne kun 13 mandater bak seg, og et svakt mindretallsgrunnlag for styring. For å nå de magiske 18 stemmene for flertall er de avhengige av fem stemmer til.

Et opplagt spørsmål ved Venstres forhandlingsstrategi er om Venstre ikke kan telle. Det er ingenting som tyder på at andre parti som var med på skoleforliket, som FrP, Høyre, KrF, SV og Rødt vil forlate hovedpunktene i forliket. De har til sammen 19 stemmer og flertall i kommunestyret, og kan parkere et mindretallsstyre når det passer dem. Men aller først kommer konstitueringen, akkurat det har både Ap og Sp regnet ut. Med Venstres støtte, egne stemmer og støtte fra SV og Rødt, vil Ap og SV ha akkurat 18 stemmer og flertall for fire nye år i posisjon.

Til Kronstadposten uttalte Noodt at Venstre «ønsker en god og stabil styring i Alta kommune». Venstre må ha glemt å telle, man får ikke en god og stabil styring med mindretallsstyring. En styring ut fra en politisk mindretallsavtale gir en ustabil plattform for styring av alle områder. For store viktige kommunale områder, som utdanning, helse og omsorg, årsbudsjett og økonomiplaner. Venstre lovte i valgkampen at eiendomsskatten ikke skulle opp. Det løftet må Vestre også ha glemt, eller har Venstre husket å ta med at eiendomsskatten ikke skal opp i samarbeidsavtalen?

Det er SV og Rødt som bestemmer

Det er Ap, Sp og Venstre som forhandler, og i skrivende stund virker å komme ut med en avtale, men det er SV og Rødt som bestemmer. De har til sammen de nødvendige fem stemmene. Det er usannsynlig at SV og Rødt aktivt vil støtte borgerlige kandidater i konstitueringen. Men for SV og Rødt vil det smerte og på noen måte sette skoleforliket i spill. Et Venstre i posisjon med Ap og Sp som er mest opptatt av posisjon, kan forkludre skoleforliket. Det gjenstår å se om SV og Rødt vil bruke sin stemmemakt til å stoppe Venstres forsøk på å forkludre skoleforliket. SV og Rødt trenger heller ikke å velge mellom den ene eller andre siden, de kan varsle at de vil stemme blankt i konstitueringen. Uten deres stemmer vil en mindretallsavtale ikke ha flertall i konstitueringsmøtet.

Utover deres, og Høyre og FrPs stemmer, har MDG, KrF, Konservativt og Demokratene én stemme hver. Til sammen fire, og ikke nok, selv om alle fire skulle støtte en posisjonsavtale mellom Ap, Sp og Venstre. Det er usannsynlig at de vil kunne hente særlig støtte med å gå den veien. Konservativt og Demokratene vil sannsynligvis støtte borgerlige kandidater. KrF gikk ut av samarbeidet med Ap, Sp og SV for to år siden, med bakgrunn i nedleggelsen av Furuly sykehjem og politisk motvilje mot å ivareta non-profit aktører. KrF vil sannsynligvis ha betenkeligheter med å på nytt være støttehjul for Ap og Sp om de ikke får godt betalt for det.

I Kronstadpostens debattsendinger før valget ble Venstres Trine Noodt og SVs Tore Grøtte spurt om de kan gå inn i et felles samarbeid etter valget. Noodt svarte «ja», Grøtte «nei», begrunnet i skoleforliket. Politisk står også Venstres liberalisme og frihetsideolog, og SV og Rødts sosialisme og enhetstenkning langt fra hverandre. SV og Rødt er klare motpoler til Venstre i skoleforliket. I skoleforliket står Rødt og Høyre nærmest hverandre, de er begge åpne for å legge ned flere skoler. Det viser Venstres problem, utover Ap og Sp som nå forhandler om skoleforliket i bytte mot posisjoner, har Venstre ingen andre veier å vende seg. Venstre har bare fire stemmer selv. Det er grenser for hvor mange flere som kan kjøpes med posisjoner.

Flertallsgrunnlag

Om man skal finne grunnlag for et politisk flertallsstyre i Alta må Ap, Sp og Venstre få med SV og Rødt i en politisk samarbeidsavtale, eventuelt KrF og MDG istedenfor eller i tillegg til Rødt. Et slikt samarbeid betyr mange parti og rimelig store politiske distanser. Slikt koster gjerne dyrt når alle skal ha noe. Eller sentrumsparti må inn i samarbeid med Høyre og FrP.

Et tredje alternativ er at de største partiene går sammen, Høyre vil lett kunne gått inn i et slikt samarbeid. Det vil sitte lengre inne og være politisk vanskelig både for FrP og Ap å gå inn i en felles samarbeidskonstellasjon. Selv om Ap og Frp har samsvarende ståsted i skoleforliket, handler politikk om mer enn skoleforliket. 

Men først av alt må ansvarlighet gjelde, de som har bedt om tillit fra befolkningen i Alta – og har fått det – må vise seg tilliten verdig. I min politiske tid fikk jeg et godt råd fra Ap-veteran Gunnar Mathisen da jeg ledet forhandlingene for Ap etter kommunevalget i 2003. Gunnar sa den gang noe slikt som: «Sørg for en god politisk samarbeidsavtale som forplikter for en ansvarlig økonomistyring. Det er ikke mulig å få til en ansvarlig styring med valgteknisk samarbeid og politisk mindretallsstyring». Gunnar viste hva han snakket om.   

En mindretallsløsning for en politisk samarbeidsavtale, valgteknisk samarbeid og fra sak til sak styring, vil bli en dyr løsning for kommunekassa og innbyggerne i Alta. Kommunekassa flommer ikke over av penger, tvert imot, og i en dyr tid både for kommune og innbyggere er en mindretallsavtale som grunnlag for styring av Alta kommune en elendig løsning. Selv om Ap, Sp og Venstre i skrivende stund virker å være nært en samarbeidsavtale har de kun 13 mandater bak seg. De er avhengige av minst fem til for flertall i konstitueringsmøtet 9. oktober. Det er ennå lenge til konstitueringsmøtet, og det er SV og Rødt som bestemmer om en slik avtale har flertallet i kommunestyret bak seg.

På vegne av Altas innbyggere, og spesielt de som trenger Alta kommune mest, får man håpe at det nå er noen voksne hjemme i alle politiske partier som er representert i kommunestyret. Det er ikke tid for posisjonsjakt eller å ri politiske kjepphester, det er tid for å ta ansvar.

Gunn Heidi Henriksen