Formålet med Havressursloven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene. Denne loven ble opprettet for å gi politiske verktøy som skal sikre bosetning og sysselsetting i våre kystsamfunn, men politikerne har tilsynelatende ingen målsetning om å følge lovens intensjoner!

Det er ikke særinteressene til norske og utenlandske investorer, eller krav fra brukere av uhensiktsmessige fartøy og redskapstyper, som skal legges til grunn for kvotefordelingen. Ingen har krav på kvoter for å opprettholde fangstformer som ikke er økonomisk lønnsomme, skader miljøet, forstyrrer artsbalansen, reduserer artsmangfoldet, eller skaper en ubalanse i næringskjedene.

Vi må skaffe en oversikt over netto verdiskaping per kilo fanget råvare med forskjellige fartøytyper og fangstredskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å finne og fange store kvanta, noe som fører til at volum ofte prioriteres fremfor mer ressursvennlige og effektive alternativer. Ressursene er begrensede, så vi må utnytte dem på en måte som gir størst mulig netto verdiskaping per kilo fanget råvare.

Basert på dette kan man fordele kvoter til fartøyer og fangstmetoder som gir best mulig verdiskaping av ressursene og tjener Havressurslovens intensjoner best! Vi må i tillegg sørge for nødvendig forskning og et kontroll- og fordelingssystem som sikrer bærekraft, og prioritere fartøyer og redskapstyper som ivaretar lovens intensjoner om sysselsetting og bosetning på kysten. Målet må være størst mulig netto verdiskaping av kystsamfunnenes felles ressurser!

Fiskeripolitikken må baseres på internasjonalt samarbeid og en helhetlig miljøtenkning. Grådighetskulturen og manglende kontrollmuligheter fører i dag til rovdrift som er miljøfiendtlig og ødeleggende for artsbalansen.

Vi kan ikke videreføre en driftsform uten bærekraft, eller en fiskeripolitikk basert på tidligere privilegier der man ignorerer miljøhensyn og ikke stiller krav til optimal netto verdiskaping. Verdiskapingen på kysten tilfaller ikke i tilstrekkelig grad kystsamfunnet, men går i stedet til investorer både innenlands og utenlands. Dette er et alvorlig brudd på Havressurslovens intensjoner!

Norske politikere bryr seg ikke om sine egne lovbrudd! Deres målsetning synes å være at vi skal bli en kolonistat som overlater styringen av våre naturressurser (olje, gass, sjømat, strøm) til selvvalgte overformyndere! Våre politikere lar nasjonale verdier utnyttes av internasjonale investorer, slik at de ikke kommer befolkningen, som eier ressursene, til gode!

Bjørn S. Odden