Irene Ojala. Foto: Privat

–⁠ Pasientfokus slåss for mer fisk til åpen gruppe

– Pasientfokus er valgt inn på Stortinget for Finnmark og jobber for at det skal kunne bo folk på kysten både i Finnmark og resten av Nord-Norge. Regjeringen ønsket et bredest mulig forlik og inviterte Pasientfokus med i forhandlingen. Sluttforhandlingene om kvotemelding foregår i disse dager og jeg skal her si noe om Pasientfokus sitt ståsted.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

De siste årene har Finnmark blitt svekket som fiskerifylke: Kvoterettigheter er solgt ut av fylket, og fangster tatt av større fiskefartøy like opp i fjæresteinene landes helt andre steder enn i Finnmark og kysten i nord. Det gjør at landindustrien, kommuner og lokale fiskere blir tilskuere til at fisken drar sørover på kjøl. Folk på kysten er fortvilt om ingen ting skjer med fiskeripolitikken. Pasientfokus mener at denne stortingsmeldingen må føre til at det tas grep for å snu utviklingen.

På Stortinget er det ofte slik at politikere ser og jobber sektor for sektor. Vi må slutte med «silotenkingen» og heller utvikle samfunnet slik at ting henger sammen. Regjeringen har sagt gjentatte ganger at det skal bo folk i Finnmark, av utenriks- og sikkerhetspolitiske grunner. Det betyr at det må bo folk i Finnmark for å hevde norsk suverenitet, da må det legges til rette for at vi har en levende kyst, og levende kyst- og fjordsamfunn.  Pasientfokus vil peke på at fiskerinæringen er et komparativt fortrinn for vårt nordligste fylke. Det må derfor blir lagt til rette for å utnytte og forvalte ressursen riktig. 

Fiskeflåten i Finnmark består hovedsakelig, rundt 80 prosent, av sjarker i åpen gruppe. Vi står fast ved at åpen gruppe må styrkes med mer fisk. Gruppens andel av den norske torskekvoten må økes vesentlig. Denne økningen må tas fra «toppen». Det betyr i klartekst at de «store» må avgi fisk til de «små». Slik er det bare.

Vi mener også at det må sees på innretningen av åpen gruppe. Uten å gå i detalj, så tenker vi oss en differensiering der fiskeren som baserer seg 100 prosent på inntekt fra åpen gruppe får en større fartøykvote enn en som har flere bein å stå på. Men samtidig vil vi ikke «ta livet» av fiskarbonden i utvidet forstand. Fiskarbonden har vært limet og gitt kysten stabilitet og forutsigbarhet for bosetning i nord. Det kan også være fornuftig med et «gulv» i åpen gruppe på lik linje med gulvet i kystfiskeordningen.

Leveringsplikten for torsketrålene ble avviklet for over 20 år siden. Mye har skjedd siden da. I mange år var ikke mangel på fisk til landindustrien fra disse plikttrålerne et vesentlig problem siden det blant annnet var rikelig med leveranser fra russiske trålere. Slik er det ikke lenger. Torskekvotene er i tillegg lave, og mange i åpen gruppe måtte ta juleferie allerede i mars fordi det ikke er mer å fiske på. Vardø er en av Finnmarkskommunene som er rammet av at fisket er over for i år.

Kvotemeldingen tar ikke for seg pliktsystemet for torsketrålerne.

I stortingshøringen i slutten av januar var det flere høringsinstanser som uttrykte skuffelse over at pliktsystemet ikke var en del av kvotemeldingen. Pasientfokus har også fått tilbakemeldinger fra industrien, kommuner og fiskere på Finnmarkskysten om skuffelse for at ikke meldingen problematiserer pliktsystemet.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: «Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for å sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i tråd med forutsetningene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp.»

Fiskeriministeren legger nå opp til at forvaltningen skal vurdere om hvordan eventuelt pliktene knyttet til strukturkvotene kan videreføres når tidsbegrensningen utløper og strukturgevinsten skal fordeles. Dette skjer først fra 2032. Altså har ikke regjeringen noe hastverk.

Men fiskere på kysten har  ikke tid å vente i åtte år på tilstrekkelig med råstoff til industrien. Det har vi fått tilbakemeldinger på – folk er forbannet. Derfor mener Pasientfokus at en distriktskvoteordning, for å kompensere for at pliktsystem som ikke fungerer, er på sin plass for å sikre råstoff til landindustrien. Distriktskvotene må knyttes opp til konkrete kommuner, og de må være uomsettelige. 

Når det gjelder fordeling av strukturgevinst er vi uenig med regjeringens forslag, Regjeringens Modell X, er egentlig Norges Fiskarlags sin foreslåtte modell. Modell X vil føre til ytterligere strukturering siden strukturgevinsten fordeles med full effekt på grunnkvoter og halv effekt på gjenværende strukturkvoter.

Pasientfokus ønsker Modell 2 der strukturgevinst fra en gruppe fordeles på grunnkvotene innad i samme gruppe. Det var også slik ordningen var tenkt da den ble innført. Dette er noe som fiskerinæringen har forholdt seg til – helt til Fiskarlaget kom med sin Modell X. Om fenomenet strukturering, så mener vi at ordningen var riktig da den i sin tid ble innført. Ordningen har nå gjort «jobben sin» ved å styrke driftsgrunnlaget i næringen. Derfor er det på tide å avvikle strukturkvoteordningen. 

Irene Ojala,
stortingsrepresentant, Pasientfokus Finnmark

 

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.