Det setter Nedrejord stor pris på. Ikke bare fordi det viser at hun «har blitt lest og forstått» – men også sett. For skriving er et ensomt yrke.

– Jeg lever jo av skrivinga mi, og det kan være skjøre greier. Pengene kommer ekstremt godt med!

Første gang

Nå håper Kathrine Nedrejord at prisoppmerksomheten bringer flere lesere til hennes nye roman «Sameproblemet», som utkommer neste måned.

Der tar hun for første gang fatt i det samiske i en voksenbok, etter å ha behandlet det i teaterstykker og i ungdomsbøker som «Lappjævel» (2020) og «Alt for flokken» (2024).

Selv om hun har sveipet borti det samiske i andre utgivelser for voksne lesere, tok det henne tid å finne fram til en måte å gjøre det på.

– Det er en stor del av livet mitt, kanskje en så stor del at det virket for massivt å gå inn i det før jeg hadde nok erfaring med skriving til å behandle stoffet på en måte jeg kan stå for, sier Nedrejord, som debuterte som forfatter i 2010.

– Ugne assosiasjoner

Oktoberprisen går til «å bidra til å styrke og videreutvikle et betydelig, gjerne yngre, forfatterskap som i særlig grad er preget av litterært mot». Mot til å gå inn i sterke temaer preger Nedrejords forfatterskap.

I forrige bok, «Forbryter og straff» (2022) fulgte hun opp «Forvandlingen» (2018), som skildret ettervirkningene av en overfallsvoldtekt – noe hun selv opplevde. Om den sterke tittelen på den nye romanen sier hun:

– «Sameproblemet» gir ugne assosiasjoner, men det gjør også måten samfunnet forholder seg til sine minoriteter på. Det at noen eksisterer, burde ikke være en politisk sak, og likevel blir det det. Det er heller ikke et ord jeg har funnet på. Å se på samer som et problem som må løses, er dessverre ikke nytt. Og heller ikke utdatert.

– Har snudd

Samtidig står interessen for det samiske sterkt i kulturen. Nedrejord sier det definitivt er en annen nysgjerrighet i dag enn da hun begynte å skrive.

– I starten kunne jeg få høre at det samiske ikke ville interessere publikum eller leserne, men det har snudd fullstendig. Det er jo fint å se at man i Norge er mer åpne for å høre de ufortalte historiene enn før.

«Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi på sykehuset», heter det fra hovedpersonen Marie Engmo. Som i boken vender tilbake til barndommens Finnmark for å gå i begravelsen til mormoren.

– Hun er ikke meg, men noen av våre erfaringer kan ligne. Vi deler noen av de samme tankene om hva det vil si – og hva det koster – å være minoritet, sier Nedrejord.

Oktober slipper høstlisten

Kathrine Nedrejord var blant forfatterne på Oktober forlags høstlistepresentasjon. Forlaget utgir 13 romaner, fire diktsamlinger og fire sakprosatitler denne høsten. Dermed er antallet 2024-titler oppe i 51.

– Hennes sterke og opprørende roman «Sameproblemet» er et flengende oppgjør med den norske stat og den norske rasismen og undertrykkelsen av den samiske befolkningen, sier forlagsredaktør Ingeri Engelstad til NTB.