Det finnes ingen ensom og isolert klimakrise hengende over hodene på oss. Jeg bare nevner det igjen, igjen og igjen. Klimakrisen er kun et symptom på en misforstått og miserabel samfunnsplan. Planverket har et navn og heter overforbruk og globale økonomiske forsyningslinjer. Jeg tror de fleste er i stand til å se det. Det eneste botemiddelet som vil fungere er å definere et nok forbruk og mulig samfunnsnær forsyning. Mange som leser denne siden har nok fått med meg min motstand mot Acer, unionskonsultasjonene, World Economic Forum og stadig større åpninger for global privat selskapsintroduksjon. Motstanden begrunnes i min tekning etter forståelsen av at gigantomani bruker distanser som samfunnsødeleggelser og økonomiske egoismer som funksjonalitet. Det vil si at hele kloden benyttes som infrastruktur for å øke private profitter. Det er her både klima, miljø og samfunnskriser starter, utføres og avsluttes. Begrep som harmonisering, effektivitet, robusthet og bærekraft er verstingene her. Moder jord har aldri vært tenkt lik, harmonisert og arts avviklet effektiv. Moder jord er tenkt unik, mangfoldig og ulik. Heldigvis er det mange som våkner nå. Som ser at offentlige fellesskapsverdier overføres private selskaper, som ser at naturen ødelegges for distansert og helt misforstått ferdsel og som ser at jakten på likhet kun bidrar til enda større forskjeller. Grunnen til at sider som dette ikke kommer med i det offentlige ordskifte er åpenbar. Tenkningen vil til en viss grad sabotere multikonstruksjonene av globale økonomiske maktstrukturer. Den vil helt klart bidra til en svekket økonomisk vekst og dermed mindre utbytter til de med aller mest. Med andre ord målrettet økonomisk luksus sabotasje. Men, til gjengjeld vil tekningen bidra til naturvelstand, et samfunn med bedre tid gjennom mindre distanse og et bedre verdisyn for både klima og miljø. Nei, jeg vil ikke skru igjen olje og gasskranene. Jeg vil heller bruke samfunnsplan som virkemiddel for klima og miljømål. Nei, jeg vil ikke be folk slutte å reise. Jeg vil heller bruke nærhetsprinsippene i matproduksjon, ferdigbehandling og konsumtilgang. Nei, jeg vil heller ikke la folk og bedrifter slutte å tjene penger. Men, jeg er ganske enkelt lei av å se stadig færre sitte igjen med stadig mer. Jeg har rett og slett fått nok av perifere maktsystemer som ødelegger både samfunnsøkonomi, vanlige folks rett til å bruke nære råstoffverdier og ervervelse av kapital til helt absurd luksus. Løsningen på både klima, miljø og stort sett alle pågående samfunnskriser ligger ikke bortenfor de syv fjell.
Þekkja
