Hvor lenge skal vi vente? Med dagens tempo vil det ta 50 år før kvinner og menn tjener likt i Norge. Dette er ikke bare urettferdig – det setter også vår felles fremtid i fare. Likelønn handler ikke bare om lønn, men om verdsetting av arbeid, sosial rettferdighet og vår evne til å bygge et bærekraftig samfunn.

I dag, på denne helt vanlige dagen i november, har menn i gjennomsnitt allerede tjent en hel årslønn mer enn kvinner. Kvinner jobber i teorien «gratis» resten av året. Det er et tall som vi som samfunn ikke kan være bekjent med eller være stolte av. Hvordan kan vi, i et av verdens mest likestilte land, akseptere dette?

Statistikken er ubehagelig. Kvinner tjener i snitt kun 88,3 prosent av menns inntekt. Dette er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det er strukturer som systematisk verdsetter arbeid utført av kvinner lavere enn arbeid utført av menn. Selv i yrker som krever samme utdanningsnivå, erfaring og ansvar, kan vi se at lønnsgapet kan være betydelig.

Hva dette betyr for samfunnet

Dette er ikke bare et spørsmål om individuell rettferdighet – det er et samfunnsproblem. Når kvinnedominerte yrker i velferdssektoren underbetales, svekker vi fundamentet for hele velferdsstaten. Barnevernsarbeidere, miljøterapeuter og andre sosialarbeidere utfører arbeid som sikrer barns trygghet, forebygger utenforskap og hjelper mennesker ut av livskriser. Likevel verdsettes dette arbeidet langt mindre enn jobber i mannsdominerte sektorer.

Likelønn er økonomisk og sosialt utjevnende. Et samfunn med små forskjeller er noe alle tjener på, både hver enkelt og samfunnet som helhet. Derfor er likelønn en av FOs viktigste tariffpolitiske, likestillingspolitiske og kvinnepolitiske kampsaker. Hvis disse yrkene fortsatt blir hengende etter, vil vi slite enda mer med å finne nok kvalifiserte ansatte i framtiden.

Resultatet? En underbemannet velferdssektor som sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte ansatte. I stedet for å bygge opp velferden, river vi langsomt ned tilliten til den.

Så hva kan vi gjøre?

Dette er et strukturelt problem som krever strukturelle løsninger. Her er tre konkrete tiltak som kan gi resultater:

1. Kommunene må gå foran som likelønnsforkjempere. Ved å sikre like lønnsvilkår for ansatte med tilsvarende utdanning og ansiennitet, kan de sette en standard for resten av arbeidslivet.
2.  Staten og næringslivet må samarbeide. Forskjellene mellom offentlig og privat sektor må reduseres. Dette krever felles innsats fra politikerne og partene i arbeidslivet.
3.  Engasjement fra fagforeningene og folket. Å være medlem i en fagforening som aktivt kjemper for likelønn, er et av de viktigste verktøyene vi har. Er du sosialarbeider, er du velkommen inn i FO.

Et spørsmål om rettferdighet og fremtid

Hvert år mister vi unge kvinner/menn fra sosiale yrker fordi lønnsnivået ikke er rekrutterende, og det svært viktige arbeidet for dårlig verdsatt. Vi mister talenter som kunne gjort en uvurderlig forskjell i velferdssektoren. Og kanskje viktigst av alt: Vi mister tilliten til at samfunnet verdsetter alle typer arbeid likt.

Dette er ikke en kamp for kvinner alene. Det er en kamp for et samfunn der verdien av arbeid ikke måles i kjønn, men i hva det bidrar til for fellesskapet. Likelønn er ikke bare likestilling. Det er økonomisk rettferdighet, sosial bærekraft og et samfunn vi kan være stolte av å bygge sammen.

Heidi Elisabeth Pedersen
Leder i FO Finnmark