Helt uten offentlig debatt har finansminister Vedum sikret gjennomslag for EUs nye regler om flere kostbare rapporteringskrav for næringslivet. Kostnaden for dette vil, i beste fall, bli på om lag 9 milliarder kroner over en fireårsperiode. Dette ble banket gjennom onsdag 5.juni, mot kun Frps stemmer, da Stortinget vedtok lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering. Det er endringer i regnskapsloven Stortinget nå har vedtatt, som skal sikre at «det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftrisikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø». Kort fortalt flere og mer detaljerte rapporteringskrav, som naturligvis har en kostnad hos hvert enkelt foretak. Finansdepartmentet har ikke regnet på hva denne rapporteringen vil koste, men har i saksdokumentene til finanskomiteen skrevet at «Kostnadene for norske foretak forventes ikke å bli vesentlig annerledes enn kostnadene for andre europeiske foretak.» I NOU 2023:15 kapittel 7 finner vi EU sine anslag på kostnader. Der står det at anslåtte administrative kostnader for noterte foretak vil være 1 500 000 kr – 3 500 000 kr per år, og det samme i engangskostnader ved innføring. Som en konsekvens av Stortingets vedtak vil nå 1200 av våre største foretak omfattes av dette regelverket. I første omgang. 1200 foretak, med minimum 1,5 millioner kroner i årlige kostnader, og tilsvarende i engangskostnader, blir 3,6 milliarder kroner første året. Disse tallene sammenfaller godt med en myndighetsbestilt rapport fra Danmark, om hva kostnadene ville bli der for å gjennomføre de nye rapporteringskravene, og de anslår flere milliarder danske kroner i kostnader Det blir da minimum 9 milliarder de første 4 årene. Men det kan bli mye høyere kostnader også, da dette er laveste anslag. Dette står i sterk kontrast til regjeringens ambisjon om å kutte i byråkratiet, hvor næringsministeren i mars 2022 lovert forenklinger og byråkratikutt for næringslivet på 11 milliarder kroner innen 2025. Snakker de ikke sammen i regjering? I første omgang vil dette regelverket gjelde de aller største selskapene, men her vil det være mørketall i både arbeid og kostnader. Underleverandører av selskaper som er rapporteringspliktige vil naturlig også måtte dokumentere og rapportere etter de samme krav og standarder, og det vil ikke være gratis. Kostnadene for underleverandører er ikke med i regnestykket over. For oss i Frp handler ikke dette om å være mot bærekraftsrapportering i seg selv, men vi er mot summen av krav og rapporteringer som næringslivet må forholde seg til, i tillegg frykter vi senere utvidelser av loven slik at den skal omfatte flere foretak. Vi tror ikke dette rapporteringsregimet står i forhold til nytten, og derfor stemte vi imot.
Roy Steffensen
Stortingsrepresentant, Rogaland Medlem av Finanskomiteen
Fremskrittspartiet
