Vidar Johnsen i Finnmark fotballkrets. Foto: Therese K. Munkvold

–⁠ Jevnbyrdig­het og utvikling

– Da er årets sesong godt i gang! En flott start med fine rammer, gode kampverter, og tydelig fokus på Fair Play. Gjennom Mii-Met-Vi opplever vi at fotballen i vårt vakre fylke har blitt en tryggere arena. Godt jobbet alle, måtte det fortsette!


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Gjennom mine mange år som fotballtrener har jeg jobbet med forskjellige ting, på mange forskjellige nivåer. Fra aldersbestemte lag i moderklubben Tverrelvdalen IL, til toppfotball for Alta IF og aldersbestemte landslag. Alt fra spillerutviklingsperspektiv til trenerutvikling, som jeg nå jobber med.

Det jeg nå skal prøve å sette fingeren på, har jeg sikkert bommet på mange ganger selv, rett og slett vært litt uvitende. Bare tenkt at det går som vanlig, og latt være å si ifra. Det ser jeg nå at er dumt, og forhåpentligvis kan denne teksten hjelpe noe!

Vi i Finnmark fotballkrets ser det ved jevne mellomrom, men har sett det ekstra mye i år. Og vi har fått noen tall som forsterker dette. Visste du at 45,3% av kampene fra 13 år til senior i Finnmark (hittil i år) er vunnet med fem mål eller mer? Og da har vi ikke tatt med 9- og 11-årsklassen. Mange av kampene vinnes med store siffer, og dette er en litt faretruende trend.

La meg dele noen ord om jevnbyrdighet og utvikling:

Det er naturlig med nivåforskjell blant lagene som møter hverandre, men å vinne med 15-20 mål, er det lurt i det lange løp? Er det lurt i et spillerutviklingsperspektiv? Er det også litt mangel på respekt? Er det Mii-Met-Vi?

Spørsmålet vi må stille oss som trenere, «kjører vi bare på eller er det grep vi kan gjøre?». Jeg tror det finnes grep. Når jeg snakker med trenere får jeg forklart at det ikke er så lett, og det skjønner jeg. Likevel skylder vi alle ute på banen å gjøre ett forsøk, og jeg vet mange prøver så godt de kan. Det er veldig bra!

Bruk hverandre, snakk med de andre trenerne, tilpass og lag jevnbyrdige kamper. Ta vekk resultatfokuset, og flytt fokuset til spillet, hvordan vi spiller og hvordan vi kan lykkes i spillet. Vi må bli sterkere på alle delene av spillet.

Vi i kretsen skal også bli flinkere! Få temaet inn på styremøtene, møter i sportslig utvalg, inn på trenerkurs osv. Kontinuerlig jobber vi med organisering av seriespill, og vi skal fortsette å følge med utviklingen.

Her er noen tips jeg har satt sammen, som kanskje kan gi noen refleksjon på hvordan løse utfordringene knyttet til kampen:

1. Finnmark er oversiktlig og greit! Gjør re-search inn mot kamp og snakk med hverandre. Også de som har lag som vi vet kommer til å få en tøff kamp, dere må snakke med mostanders trener før kamp. God kommunikasjon kan løse mye.

2. Er kampen ujevn? La alle spille mye, spesielt de som ikke hospiterer osv. La de få en viktigere rolle på banen. Dette vil løfte gruppa på sikt!

3. Er kampen ujevn? La våre fremste spillere spille med få touch! Avslutte på 1.touch! Spille lengre angrep! Nye posisjoner. Utforske posisjoner gir kreativitet i det å tilegne seg rollekunnskap.

4. Vet vi at vi er sterkere lag, hvordan disponerer vi laget? Må vi starte med alle de fremste? Kan vi ikke bygge på underveis? Holde det jevnt en god stund først?

5. Kan vi sette opp våre fremste mot deres fremste, sånn at de får en skikkelig kamp i kampen? Selv om spilleren må spille i uvant posisjon. Det må spilleren tåle!

6. Møter vi en motstander som vi kommer til å være betraktelig sterkere enn. Kanskje skal våre fremste ha en hospiteringsdag med et eldre lag den dagen? Og heller være heiagjeng på sidelinja? Trenger ikke å rokke med lagfølelsen det.

7. Trenger vi å flytte de fremste spillerne imellom lagene for å lykkes i det lengre løp. Mange av våre sterke spillere spiller alt for mye kamper i perioder. Ofte er de i vekstfaser som gjør de ekstremt sårbare for skader relatert til vekst. De trenger hvile, restitusjon, og de trenger jevnlig påvirkning på treningsfeltet.

8. Vet vi at vi er sterkere, er vi nødt til å stå høyt? Kan vi senke oss og kjøre flere etablerte angrep? Veldig god trening!

9. Rått fokus på individuelle oppgaver. F.eks: Vi trenger bedre førsteangripere i fylket vårt. Orientere, korrekt kroppsstilling, mer trøkk i pasningene og flere mottak som sitter godt nok og korrekt bruk av rom. Råere på krav og individuelt fokus!

10. Større fokus på spillet. Hva mestrer vi? Hva kan vi få øvd på i dag når vi vet hvordan motstander vi møter.

11. Opp på mestringsfokus ned på resultatfokus. Finn seire i noe annet enn målene, men kanskje i den gode vendingen av spill, det gode pasningsspillet, intensitet i forsvarsspillet. Det har stor verdi i det lange løp.

12. Jobbe med struktur i lagene, forsvarsspill, soneforsvar, og forskjellige typer angrep. Bruk enhver mulighet til å påvirke spillet og la fokuset være der, og ikke på målforskjellen.

Matematikk er ikke min sterkeste side, det vet alle som kjenner meg. Men jeg kan en formel og den er bra. Trygghet vs utfordringer + mestring = trivsel og utvikling.

Vidar Johnsen,
krestansvarlig trenerutvikler i Finnmark fotballkrets

 

Debatt