I sitt foredrag reflekterte Mannsverk over sin karriere som jagerflyger, en rolle som krevde ekstrem mental styrke og forberedelse. Fra scenen beskrev han hvordan han og kollegaene brukte all sin tid på å trene på noe de håpet de aldri ville få bruk for.

– Vi visste at konsekvensen av å ikke være god nok dersom noe skjedde, ville vært fatal. Vi var i verdenstoppen på systematisk tilnærming til trening, øving og evaluering av det vi gjorde, og vi prøvde hele tiden å bli bedre, forklarte han.

En spesielt skjellsettende opplevelse for Mannsverk fant sted da han satt i cockpiten en maidag på Kreta, klar til å fly over Libya. Han visste at han skulle slippe en bombe for første gang i sin karriere.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

– Det koker ganske mye i hodet før jeg starter opp. Men jeg hadde mentalt forberedt meg, og den mentale treningen på skvadronen ga meg et verktøy til å håndtere situasjoner jeg ikke kunne simulere eller trene på i lufta. Det er gjerne følelser, opplevelser og tanker som dukker opp der og da. Ikke for at jeg skulle oppdage at det skjedde, men jeg kunne returnere til oppdraget mitt, selv når følelsene var intense.

Reiste Bodø/Glimt fra mental kollaps

Denne erfaringen ble grunnlaget for hans senere arbeid med Bodø/Glimt.

 – Året etter skulle Bodø/Glimt feire sitt 100-årsjubileum med brask og bram, men det endte med knall og fall, kort fortalt. Bodø/Glimt mente de hadde ferdighetene til å holde seg på toppnivå, men utover høsten raknet det mentalt. Kollektiv mental kollaps og laget rykket ned. De visste at de var gode på det de trente på, men de manglet noe mentalt. De ønsket en metode for å jobbe med det mentale, vel vitende om at mental trening var knyttet til stigma, og det var motstand i spillergruppen.

Mannsverks metodiske tilnærming, inspirert av hans tid i jagerflymiljøet, ble gradvis tatt i bruk. Han fokuserte ikke på resultater, men på prestasjoner – en kontrast til klubbens tidligere tenkning. Trenerteamet, med hovedtrener Kjetil Knudsen i spissen, hadde tro på metodikken.

I januar 2019 følte Mannsverk at spillergruppen var klar til å ta steget, når det var nok spillere i spillergruppen som hadde troen på en ny måte å tenke på.

– Mye har skjedd siden 2017. Når vi går inn og ser på et kortere perspektiv, ble Bodø/Glimt seriemester for første gang i 2020. Det er første gang et nordnorsk lag blir seriemester, og det ble gjort på en formidabel måte. Vi gjentok suksessen i 2021 og 2023, og vi ligger ikke dårlig an i år heller. Skal vi se på statistikk de siste fem årene, har Bodø/Glimt to sølv og to gull. Det er ganske formidabelt, inntil vi zoomer ut og ser på Bodø/Glimt de siste 15 årene. Da ser det ganske annerledes ut, sa han og fortsatte:

Artikkelen fortsetter under bildet. 

– Det jeg prøver å få frem her, er at noe skjedde i 2019, ikke våren 2017 når vi begynte. Da jeg kom inn med min referanse fra jagerflymiljøet inn i Bodø/Glimt, ble det full krasj. Vi tenkte ganske annerledes. Jeg tenkte prestasjon, ikke fokusere på resultat; de tenkte resultat og at det er det samme som prestasjon. De var veldig resultatorienterte.

Spiller ikke på flaks

Både i 2022  og 2024 spilte Glimt i Champions League-playoff.

– Hvordan kan dette være mulig? At et lag som i 2017 spilte i OBOS-ligaen, spiller i Champions League-playoff i 2022? Sagt på en annen måte, at de spiller mot Arendal i 2017 og mot Arsenal i 2022. Det skal egentlig ikke være mulig, men vi tror det henger sammen med vår overordnede filosofi om bærekraftig prestasjonskultur. Skal vi jobbe med kultur, må vi jobbe med mennesker, både som individer og i lag.

For Bjørn Mannsverk er det viktigste at mennesker, både som individer og i lag, presterer på sitt beste ved å jobbe systematisk og helhetlig. Da, sier han, vil resultatene komme – og de vil ikke være basert på flaks eller uflaks, men på hardt arbeid og mental styrke.

– Når vi jobber mot en organisasjon, handler det om å etablere de arenaene som jeg har referanse fra i jagerflymiljøet. Når vi snakker om de rette tingene, evaluerer og drar ut læring fra hverandre, kan vi forbedre oss, og kanskje kan vi som organisasjon ta helt nye steg. Rent prestasjonsmessig handler det om at hvis vi får individet til å prestere på sitt beste, og de er veldig klare på at de kan utvikle seg og fortsette sin reise, og vi setter mange slike inn i et lag, så legger vi til det vi snakker om i forhold til lojalitet, hvem vi er, hvordan vi skal fremstå i spillestil, samholdet, at vi jobber for hverandre, og at vi står sammen i tykt og tynt. Da vil laget prestere på sitt beste, og vi vil få det vi fortjener. Vi får resultatene som vi fortjener; vi planlegger ikke på flaks eller uflaks.