Jeg har elsket sommeren helt siden jeg var et lite barn. Det er noe helt eget med følelsen av sommerferie, og lykken er å ha mange uker til å fylle med de tingene man liker aller best.

Likevel skjedde det noe et sted på veien. Det som pleide å være årets fineste tid, ble plutselig også preget av en form for angst og indre uro.

Fra jeg var 12-13 år og videre gjennom ungdomstiden fikk jeg daglige «påminnelser» på sosiale medier og i reklamer om hva som liksom skulle være «den perfekte kroppen» og «sommerkroppen».

Det florerte av råd og metoder som skulle hjelpe meg med å oppnå dette idealet.

Jeg så på videoer om hvordan jeg skulle rekke å «bli fit» før sommeren. «How to burn stomach fat fast» og «slimmer waist before summer» var typiske overskrifter og «captions» som fikk meg til å trykke meg inn.

Jeg hadde så vidt kommet i puberteten, og ville allerede endre på kroppen min.

Jeg ble besatt av å holde meg tynn og gjerne bli enda tynnere, nettopp fordi ordene «tynn» og «fin» alltid ble så tett bundet opp mot hverandre.

Det var som om du måtte ha en spesielt kroppstype for å ta på bikinien i sommervarmen, som om det var en fasit på hva som var en «sommerkropp» og hva som ikke var det.

Selv om dette nå begynner å bli en del år siden, er ikke dette noe som har forlatt sosiale medier.

Influencere, modeller, reklamebyråer og typiske «online coaches» popper stadig opp i feeden vår for å snakke om kropp, vekt, kalorier, mat og trening, enten vi vil det eller ikke.

Er det da rart at sommeren for mange plutselig blir mer preget av stress og press enn kos?

FHIs rapport viser en tydelig økning av psykiske plager blant barn og unge. Det er en stor økning i antall som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg vil tørre å påstå at disse tallene ikke kommer ut av det blå.

For selv om det kan være fint å dele erfaringer og opplevelser rundt livstilsendringer og vektnedgang, synes jeg også at det er viktig å sette fokus på hvor skadelig slikt innhold kan være å få prakket på seg.

Disse vektnedgangstipsene treffer gjerne unge jenter og gutter som ikke har en eneste grunn til å skulle gå ned i vekt.

Unge mennesker får presset på en usikkerhet rundt kroppen sin som de kanskje aldri hadde tenkt på før.

Jeg har hørt folk gjentatte ganger uttrykke at «det er jo bare å holde dere unna sosiale medier» eller «bare la være å oppsøke det hvis du ikke takler det».

Problemet med å lage slike enkle «løsninger» på problemet er at de ikke er gjennomførbare. Vi har null kontroll på hvor og når vi eksponeres for slikt innhold, og vi kan ikke styre hva det gjør med oss.

Slikt innhold bidrar til å skape en enorm frykt for å legge på seg.

Selv om det er så normalt at kroppene våre endrer seg gjennom livet, opplever så mange skam knyttet til vektendringer, nettopp fordi man blir sett på som usunne og som late dersom man plutselig har gått opp i vekt. Er det da rart vi gruer oss, og skammer oss over å gå i bikini?

Det er ingen hemmelighet at humøret vårt påvirkes av både været og årstider. Vi snakker mye om den såkalte «vinterdepresjonen».

Det er ikke så rart. Når det blir mørkere og kaldere, kan de negative tankene føles ekstra tunge å bære. Men vi må ikke glemme at mange har det slik på sommeren også.

Det jeg vet nå, som jeg ikke var klar over da, er at jeg var aldri alene om å føle på dette.

Derfor tror jeg det er viktig å være åpen, dele erfaringer og snakke høyt om hvordan sommeren også kan være en ekstra tung tid å slite psykisk.

Selv om disse tankene styrte livet mitt over en lang periode midt i tenårene, er de ikke lenger en så stor del av livet mitt, og jeg klarer å styre mine tanker bort fra det destruktive.

Jeg vil så gjerne fortelle deg at du ikke er alene, og at det finnes hjelp og håp. Du trenger ikke bære på disse vonde tankene i det hele tatt, og i hvert fall ikke alene.

Det som fyller sommeren med glede er tid med de du er glad i. Det er solen som varmer kroppen og badevannet som alltid føles litt for kaldt. Det er grilling, volleyball på stranda, sommerfester og selvsagt også avslapping alene.

Og heldigvis er det det som betyr aller mest.

Ida Arnesen