Uten å lyve. Det er mange som lurer på hvorfor mye av tiden min brukes til å markedsføre Finnmark. Det gjør jeg fordi jeg tror kunnskapsgrunnlaget til sentrale myndigheter og store deler av rikspressen er dramatisk lav. Jeg føler det tegnes et bilde av et geografisk utsnitt der samfunn overlever i form av gaver delt gjennom ulike tiltakspakker. Verbaldelen blir; Vi skal redde Finnmark, vi ser utfordringene og i vårt opplegg kommer nye stimuleringstiltak. Samfunnspolitikken her oppe blir dermed rotlaus fordi premissene aldri blir til på hjemmebanen. Samfunnet reiser sørover i bønn og er man heldig kommer man hjem igjen med forlatelse, tilgivelse eller en midlertidig tillatelse. Sånn sett har det vært helt siden krigen – der folket rømte hjem igjen i unåde. Jeg tuller ikke. Folket reiste hjem igjen i unåde fordi myndighetene i utgangspunktet ikke tillot en tilbakeflytting. Livet her oppe på Norges øverste hylle har altså trosset myndighetene i snart 80 år.
Men, alt dette er historie. Den er fylt av mye stygt – som fornorskningen av samisk språk og kultur. Nesten total ødeleggelse av hele den kvenske historien og bruk av voldsom politisk makt for å utrydde det som måtte være av lokalt eierskap til det meste av råstoffverdi. Min penn her i Lakselv setter altså fingeren på dette. Premissene må endres gjennom avmaktens egen avgrunn til en ny og sterkere folkemakt. Mitt og ditt må bytte navn – og fokuset settet mot ditt og mitt.
Når jeg skriver om Æventyr i Alta føler jeg meg stolt og gjenkjennelig. Når jeg skriver om Vardø, Gamvik, Veidnesklubben og Havøysund gjør jeg dette fordi jeg er på hjemmebane og vet hva jeg skriver om. Når jeg skriver fornorskning gjør jeg dette fordi problemet fremdeles lever i beste velgående og når jeg skriver om samfunnsmessige overgrep trenger jeg kun å skumlese riksmediene hver eneste dag for å forstå sammenhengene.
Hva vil jeg så oppnå. Jo, jeg vil oppnå respekt. Jeg er klar for at bosetting og arbeidsliv aktiviseres gjennom naturlige råstofflokasjoner og at distansene som er brukt til å ødelegge klima og miljø reverseres. Det er på tide at nasjonale samfunnsplaner tar utgangspunkt i verdienes førstelinje og i langt større grad benytter nærsamfunnets muligheter. Det er grønn politikk i praksis, og det vil skape en lang bedre balanse. Det er godt å bo her i Finnmark. Det er frodig, det er verdiskapende og det er realpolitisk målrettet klima, miljø og naturpolitikk. Så, hvorfor bruke så mye av tiden min til å markedsføre Finnmark? Det gjør jeg fordi jeg tror på produktet og jeg kan skrive uten å lyve. Det burde mange andre prøve.
Helge N
