Å havne på Robek-lista innebærer at kommunen settes under en slags «statlig administrasjon».

– Når kommuner er på Robek, pålegger staten dem å levere en forpliktende økonomisk plan for å komme ut av lista. Der må det stå konkrete forslag på hva som skal til for å skape balanse mellom inntekter og utgifter, eksempelvis innføring av eiendomsskatt eller nedleggelse av skoler, sier seniorrådgiver Håvard Moe i KS-Konsulent til Fagbladet.

Vi må helt tilbake til desember 2017 for å finne flere kommuner på lista, da var antallet 28 kommuner. Hele 14 av de 23 kommunene er i Nord-Norge.

Å havne på Robek-lista betyr at kommunen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. I tillegg skal lovligheten av budsjettvedtakene deres kontrolleres av statsforvalteren.

Moe trekker fram tre hovedårsaker til at antallet kommuner på lista har økt kraftig det siste året.

– Kommunesektoren har gått i luksusfella og lånt veldig mye penger til å bygge store og flotte bygg. Nå har renta gått opp, og renter og avdrag må betales i kommuner som i privatøkonomien, sier han. Mindre skatteinntekter og eldrebølgen er de to andre årsakene.

De 23 kommunene som er inne på lista per oktober, er Nesbyen, Flesberg, Moss, Åsnes, Kragerø, Vegårshei, Hareid, Tingvoll, Røros, Røyrvik, Nesna, Meløy, Fauske, Lødingen, Vågan, Andøy, Moskenes, Tjeldsund, Kåfjord, Hammerfest, Vadsø, Kautokeino og Gamvik.