Bodø/Glimt har vist at samspill, lagfølelse og selvutslettende vilje til å gjøre hverandre gode, er resepten for framgang og utvikling.

Disse grunnleggende suksessfaktorene, er ikke politikerne i nord, tilhengere av.

Nord-Norge er blitt en politisk «krigsarena» preget av navlebeskuelse, misunnelse og manglende samarbeidsevne. Politikernes egne arbeidsforhold og partienes egne målsetninger er viktigere enn fellesskapsfølelsen, og befolkningens livskvalitet og livsglede. 

Manglende samarbeid er belastende. 14 av 23 kommuner på Robek-lista finner vi i Nord Norge.

Ansvaret for denne tragiske utviklingen må deles med en regjering som ved hjelp av sine prioriteringer, har styrt en rik landsdel, med store naturresurser, fantastisk natur og et klima med positiv utvikling, inn i selvforskyldt fattigdom.

Havet har gitt befolkningen i nord mulighet til å overleve, men det var nessekonger, og handelsstanden i Bergen og andre Hanseater byer som ble rike av våre naturresurser. 

Vi er fortsatt råstoffleverandører, som bidrar til å opprettholde bolyst og livskvalitet for en befolkningsgruppe, i en annen landsdel, som tror at det er de som holder liv i oss. Kapitalkrefter, i inn og utland, blir rike av resursene og verdiskapingen i landsdelen vår. Det er en trend som har vart siden middelalderen.

Hele Nord-Norge har samme utfordringer og næringsgrunnlag.

Gjennom samarbeid og felles innsats, kan vi ta tilbake kontrollen over egne ressurser, og avsluttet vår «koloni-epoke».  Gjennom samstemte og fornuftige krav, med velbegrunnede målsetninger, kan ingen regjering fortsette å overkjøre, og utnytte landsdelen.

Havresurslovens intensjoner, skal baseres på forskning, og kunnskap, som tar miljøhensyn, sikrer bærekraft og maksimal resurs utnyttelse, som kommer kyst samfunnene til gode. Aktivitet og utvikling av våre kystsamfunn skal prioriteres! Trålfiskets skadevirkninger må kartlegges, og man må vurdere fangstmetodenes resurs bruk og artenes gyte, og oppvekstforhold.

Dagens kvoteordning tar ikke vare på Havresurslovens intensjoner for kystsamfunnet. Den styres ved hjelp av lobby virksomhet fra kapitalkrefter som har makt og forbindelser som gjør det mulig å videreføre deres tvilsomme privilegier.

Mediene, og en samlet landsdel, må stille klare krav om at kystsamfunnenes interesser blir ivaretatt, og at Havresurslovens intensjoner blir innfridd. Loven er klar. Bruk rettsapparatet. 

Det er brukt mange millioner på sammenslåing og splitting av Troms og Finnmark. Politikerne saboterte et lovlig fattet vedtak, uten at det fikk konsekvenser for dem. Deres egne posisjoner og arbeidsplasser var viktigere enn samarbeid, utvikling, og befolkningens beste.

Resultatet av deres egoisme og grådighet har gitt resultater. Millionene er borte, men fylkespolitikerne er tilbake i lekegrinda oppe i Vadsø. Lokale særinteresser har skapt kaos i helsetilbud, økende skolefravær, sviktende skoletilbud, fiskeri krise, økende fraflytting og økende etterslep på veiutbygging og vedlikehold.

Hva er framtidsvyene til fylkespolitikerne i Finnmark, og hva er gevinsten av de millionene som ble brukt til flytting?

Bodø, «fylkeshovedstaten» i Nordland, som ønsket å være en egen region, er inne i en alvorlig økonomisk krise. Dette skyldes i hovedsak flytting av flyplassen, men Bodø-regionen påvirker samferdselen i hele landsdelen, og er, som resten av landsdelen, avhengig av samarbeid og fornuftig fordeling av oppgavene for å lykkes.

Etterslepet på vedlikehold av det veinettet, som binder sammen den Nord Norske befolkning, og gir grunnlag for turisme, eksport og annen verdiskaping er avhengig av samordning av kompetanse og anleggsutstyr. Det må stilles   krav til effektiviserende samarbeid, for å kunne gjennomføre det «løftet» som er nødvendig. Prisstigningen gjør at prosjektene stadig blir dyrere, og dårlige veier gir tidstap, økte transport kostnader, redusert trafikk sikkerhet, redusert bolyst, og reduserte, mulighetene til turisme og annen verdiskaping. Tidsriktige veier gir kortere avstander, enklere vedlikehold og problemfri brøyting.

Helsetilbudene i en landsdel som sliter med store avstander, vekslende kommunikasjonstilbud og uforutsigbare værforhold, krever gjennomtenkt planlegging og fornuftig oppgavefordeling. Behandlingstilbudene må være tilgjengelig for befolkningen i regionen de betjener, og plasseres på steder hvor det er bolyst, og mulighet for å sikre trivsel og stabil bemanning.

Helsetjenester er avhengig av dyrt utstyr og høy kompetanse, derfor må slike tilbud utnyttes maksimalt, gjennom nasjonale behandlingstilbud på planlagte operasjoner. Det må bli et nasjonalt krav at behandlingskøene reduseres. Sykehusenes spesial områder avpasses etter behov og pasient køer. 

Alle sykehus trenger ikke kompetanse på alt, men de må spesialisere seg slik at de sikres arbeidsoppdrag som sikrer effektivitet og inntjening, og reduserer ventelistene. Slike spesialteam har kompetanse for akutt kirurgi på de fleste områder, dersom de har tilgang på tele medisinsk støtte.

Samfunnet vårt har behov for allsidig kompetanse. Utdanningssøkende i et rikt land som Norge, skal ha mulighet til å velge utdannelse og yrkesfag ut fra evner og interesser. Yrkesfaglige linjer krever spesialkompetanse, spesiell tilrettelegging og spesialutstyr. Et mangfold av linjevalg med kvalifiserte lærekrefter, krever samarbeid i hele landsdelen. Tilbudene må opprettes der etterspørselen er størst, og fylles opp med elever fra hele landsdelen, og eventuelt gjeste elever fra andre deler av landet. 

Alle kan ikke forvente å få de tilbudene de ønsker på hjemplassen sin. Skolesentrene må tilby internater, og botilbud med trygge ungdoms miljøer, og samfunnet må ha stipend og låne ordninger som gir alle elevene i landet vårt, de samme rettigheter og muligheter

Landsdelen bør opprette felleskontor for markedsføring og salg av ferskvare sjømat, og sjømatprodukter. Norge har en unik mulighet til ferskvareeksport til alle verdens markeder.

Det opprettes felleskontorer for markedsføring og markedsanalyse av hva turistene forventer og krever, og veiledningskontor for perfeksjonering, godkjenning og standard heving. Vårt prisnivå krever profesjonelle aktører og opplevelsestilbud.

En samlet landsdel må aktivisere høyskoler og annen kompetanse, for å kartlegge innbyggernes ønsker og behov slik at vi sammen kan utvikle et samfunn med en livsform som gir oss alle et akseptabelt livsgrunnlag, og et livskvalitet og trivselsnivå som får oss til å bli boende, eller flytte, til vår fantastiske landsdel.