Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir utrykk for skribentens egne meninger.

Jeg beklager at du «Emil» er lei av folk som har andre meninger enn deg, men det bekymrer meg mer at media er i ferd med å miste befolkningens tillit.

Jeg er fullstendig klar over at de som våger å være kritisk til medienes makt, stikker hodet i et vepsebol. Jeg beklager bruken av utropstegn, men frykten for konsekvensene for et mediastyrt samfunn framprovoserte utropstegnene.

Mitt innlegg inneholdt mye elendighetsbeskrivelse og bekymring, men disse beskrivelsene er reelle og skaper bekymringer for vanlige folk. Det er medienes samfunnsansvar å gripe fatt i det som skaper bekymringene, men som privatperson kan du «Emil», velge å bagatellisere og latterliggjøre folkets bekymring. Innlegget ble skrevet for å provosere til debatt som kan påvirke den samfunnsnedbrytende utviklingen som vi opplever i dag. Jeg vet ikke om «Emil» og andre mediafolk ser, og forstår alvoret i det som er i ferd med å skje? Ser ikke mediene at livskvaliteten og tryggheten reduseres i landet vårt, eller er deres antenner plassert på en annen planet?

Et hvert samfunn har behov for en uavhengig presse med gravende og kritisk journalistikk, med klare etiske og moralske krav. Det legger grunnlaget for et velfungerende demokrati og et rettferdig samfunn. Det er viktig at mediene kjenner sine samfunnsoppgaver og sitt samfunnsansvar!

Mener «Emil» at norsk presse fremstår som kritisk og gravende og bidrar med faktainformasjon om milliardene som virkningsløst er brukt til uhjelp de siste 40-50 årene? Har mediene framlagt evalueringer som kan gi befolkningen fakta om denne pengebruken? Hvorfor er ikke mediene kritisk til at FN svikter de fleste av sine ansvarsoppgaver med befolkningsøkning, forsøpling av verdenshavene, og et handlingslammet sikkerhetsråd? Hvordan kan mediene akseptere FN’s bærekraftmål om å stoppe klimaendringene? Aksepterer media at dagens forskere ikke etterfølger de grunnleggende kravene som forskning skal baseres på? Mediene støtter og forsvarer klimahysteriet som er basert på udokumenterte påstander og antagelser. Politikerne har brukt over 100 milliarder på virkningsløse tiltak for å fjerne den livsnødvendige gassen co2, uten at det fins noen form for dokumentasjon på at den påvirker klimaet i vesentlig grad. Befolkningen får ikke informasjon om kostnadene og konsekvensene av elektrifisering, kostnadene og konsekvensene av havvindkraft, og den faktiske miljøgevinsten av elektriske biler.

Mediene står ikke fram som objektive og nøytrale nyhetsformidlere. De prioriterer egne agendaer og politiske målsetninger, og de videreformidler ukritisk samfunnsvedtatte sannheter. Samfunnsvedtatte sannheter blir ikke fakta selv om det er mange som tar feil. Pressen skal jakte på sannheten og ikke forvare løgnene som framsettes.

Mediene skal holde oss oppdaterte på viktige spørsmål. Aktiv deltakelse i samfunnsdebatten krever kunnskap og innsikt. Aktiv deltagelse forutsetter tilgang på fakta og tilgang til avisenes spalter som «Emil» vil nekte Bjørn Odden.

I den offentlige debatten diskuterer vi for eksempel hva som er gode løsninger på våre felles problemer, og hvordan skattepengene skal brukes. Hodeløs bruk av befolkningens penger bekymrer ikke mediene som skal være politikernes «vakthund».

Mediene har et spesielt ansvar for at ulike grupper og syn kommer til uttrykk. Du «Emil» er kritisk til at Kronstadposten, som i motsetning til Altaposten, oppfyller sin samfunnsoppgave ved å tillate at Bjørn Odden er kritisk til pressens maktmisbruk. Dersom du er tilknyttet medier viser det et nytt eksempel på den voksende ukulturen i norske medier!

Emils forslag om kildekritikk basert på kildenes troverdighet lyder fornuftig. Da ville Oslo-avisene og NRK miste mulighetene til å bidra med informasjon. Deres troverdighet har vært fraværende lenge.

Bjørn S. Odden